- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1939. Elektroteknik /
46

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

ler. Hvis bruddet f. eks. finnes i fase 1, vil L2, Ls
og C2 kunne ansees uforandret, mens C1 og C12 kan
bli hvilkensomhelst del av den oprinnelige verdi

(mellem 0 og 1), og det samme kan finne sted med–

Li

Ved utregningen av et par slike eksempler tror jeg
at man kan få tilstrekkelig översikt over forholdene
også for de mere kompliserte tilfelle.
Som et slikt eksempel tar jeg tilfellet L1 = L2~

= Ls = LogC1=~C2 og CM = 0.

Da blir:

1 /Ö,477 1 /

= V Xc? 0,2 = V lc2 °ë

(e1 — e2) = (— 0,472 eos mJ + 0,472 eos (o2t) E

Den störste verdi uten dempning blir for (e± — e2) =
= 0,944 E for e1 = E og for e2 = 1,054 E, dvs. alle
spenningene vil bli av omtrent samme störrelse. At

C,, er av störrelsesorden f. eks.— — CiVilminske
i2 4 3

maksimalverdien av (e1 — e2) og av e2. Dempningen
vil redusere alle maksimalverdier, men mest (e1 — e2).
På den annen side vil en ytterligere minskning av C1
öke maksimalverdien av (e1 — e2).

Som et siste eksempel tas Cx = C2 = C, C12 = 0,3 C,
L2—Lä = L, L± - 10 L.
Da blir:

1 / 0,0688 1 /0,884

Wl==V LC ’ 0,2 = V LC °g

(et — e2) — (— 0,73 eos a>j t + 0,73 eos co2t) • E

Uten dempning vilde altså (e1-—e2) nå verdien
1,46 E, mens e1 og e2 hver for sig vilde ha
maksimalverdien E. (e1 — e2) vilde nå innenfor 5 % av sin

maksimalverdi i en tid av ca 0,43 T i T = ) , så

\ COl /

dempningen neppe vil minske maksimalverdien av

(e1 — e2) mere enn maksimalverdien av de enkelte
spenninger e1 og e2.

Under slike omstendighetèr vil altså spenningen
mellem de 2 ujordede faser kunne bli betraktelig (ca
50 %) större enn spenningen mellem disse og jord eller
mellem disse og den jordede fase. En slik stor
selv-induksjon i en fase vil f. eks. kunne opstå ved brudd
av ledningen, som kommer fra den
transformatorsta-sjon som er tilknyttet hovedkraftstasjonen. Det
samme vil kunne inntreffe ved brudd i en fase i
ledningen på primærsiden av denne transformatorstasjon.
I förste tilfelle kan Lx bli uendelig stor, hvis
ingen nedtransformeringsstasjon og ingen annen
kraftstasjon er tilknyttet nettet, og i det annet tilfelle
under samme forutsetning gå op til
tomgangsreak-tansen i hovedtransformatorstasjonens innkoblede
transformatorer. I begge tilfelle kan L1 efter arten
og störreisen av de övrige tilknytninger få
hvilkensomhelst mellemliggende verdi större enn L2 og Ls.

Jordslutningskompensasjon vil kunne bidra til å
minske også den ovennevnte fare, da
"koblingsspen-ningen "E" ved en förste jordslutning ikke
nevne-verdig vil kunne overstige fasespenningen. På den
annen side kan "forstemningen" ved sådanne feil i
nettet bli så stor at jordslutningskompensasjonens
virkning blir betraktelig minsket.

Jeg har her villet undersöke svingningene ved
plutselig jording og vil tilslutt bare nevne at sådan
ved brudd opstått större selvinduksjon i en fase ved
jording av en annen fase kan före til resonans mellem
nettets frekvens og eller co2. Dette gjelder selv
hvor man er långt fra resonans ved normale
nettfor-hold. Hvis Lx blir lik en tomgangsreaktans, vil man
også lett få "kippsvingninger".1

Da vil det også ved permanent jording av en fase
kunne opstå farlige höie spenninger mellem alle de
3 faser. På overspenninger av denne art vil
selv-fölgelig jordkompensasjon ikke kunne ha noen
virke-lig innflytelse.

i Smlg. f. eks. Arnold—la Cour: Die Transformatoren, J.
Springer 1936, s. 168 og- fölgende.

tn ny ko ndensator.

Av BROR HANSSON.

Isolationen i kondensatorer har blott en uppgift: att
isolera. Dess mekaniska hållfasthet eller andra
egenskaper, som man måste ta hänsyn till i andra
elektriska apparater, i transformatorer eller kablar, äro
av föga värde i kondensatorer.
Kondensatorfabrikan-ten kan därför inrikta all sin strävan på
isolermaterialets isolationsförmåga. För denna sin strävan blir
lian även rikt belönad, ty om han genom gott val
eller god behandling av sitt isolermaterial vågar
minska isolationstjockleken med t. e. 10 %, så
minskar kondensatorns volym (och därmed även
priset) per kV Ar med 20 %. I moderna
kondensatorer användas även dielektriska påkänningar, som
man inte skulle våga drömma om i andra elektriska
apparater, och trots det att
kondensatortillverk-ningen nu nått en sådan omfattning, att t. e. i vårt

land de ytor, som varje år isoleras i kondensatorer,
äro mer än dubbelt så stora som hela den yta
elektroindustrien i övrigt isolerar, så äro genomslag i
kondensatorer mycket sällsynta. Kondensatorer äro
emellertid fortfarande dyra apparater. Vore de
billiga, skulle nya användningsområden uppenbara sig.

Intet annat isolermaterial har tillnärmelsevis så
god isolationshållfasthet som impregnerat papper.
Alla kondensatorfabrikanter använda även papper
som isolation, men impregneringsmedlet varierar.
Olika oljor, växer och syntetiska material användas.

Påkänningar över 12—14 kV/mm äro emellertid
sällsynta. De skulle äventyra driftsäkerheten mot
överspänningar och en högre påkänning skulle även
orsaka, att temperaturstegringen från de dielektriska
förlusterna bleve för stor.

46

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:22:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1939e/0050.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free