- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1939. Elektroteknik /
54

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

Fig. 1. Optisk analogi for bruken av radiofyr til
posisjons-bestemmelse.

Wind







Wind



Fig. 2. Optisk analogi av flugt mot et radiofyr med og uten
vindkorreksjon og nederst analogi for flukt mot et "fast-kurs"
radiofyr.

er liten når höiden er liten. Disse brukes for å
bedömme höiden i Zenith.

3) Et magnetisk kompass og et direktivt
gyrokom-pass for å bestemme kursen i forhold til magnetisk
eller geografisk nord.

4) En kunstig horisont og en "bank and turn"
indikator for å bestemme flyets stilling i rummet.

Det fremgår av ovenstående at når været er slikt
at "kontakt"-flyvning, eller flyvning ved sikt, ikke
kan brukes så blir navigeringen mere vanskelig og
kompleks på grunn av det ökede antall instrumenter
som blir nödvendig for dens utföring og likedan
flyverens arbeide. Kunsten å fly "blindt" er derför
en som setter de störste krav til både flyver,
instrumenter og metoder for de sistes bruk.

Blandt metodene er det radiopeilingen som angår
oss, og vi kan nu gå over til å tale om denne
metodes problemer og hvordan de er löst.

Navigering ved hjelp av Radio-goniometri.

Målet for alle radio-peilesystemer, og av disse er
der flere, er å g jore flyveren opmerksom på flyets
posisjon og kurs hvor det enn befinner sig längs ruten.

a. Optiske analogier.

For å gjöre målet mere tydelig, tjener de optiske
analogier, vist i fig. 1 og 2. Den förste viser hvordan
flyets posisjon under flukten kan bestemmes ved
hjelp av 2 fyr, hvis bæringer eller Azimut-vinkler kan
tas ved å bruke en theodolit som beveger sig over
en 360° skala som höides horisontal.

Da fyrenes geografiske posisjon er kjent og
like-ledes stor-cirkel avstanden mellem dem, så kan van-

lig triangeleringsmetoder anvendes for å bestemme
den nöiaktige posisjon av flyets center.

Hvis bare ett fyr kan sees, så kan bæringer eller
Azimutvinkler bestemmes med et bestemt
tidsmellem-rum, og kjennes flyets fart over jorden så kan
stor-cirkelavstanden som flyet har tilbakelagt mellem de
to tidspunkter bestemmes.

Flyveren k jenner da i sitt triangel den ene side
og dens tilhörende vinkler, og et simpelt regnestykke
gir ham da avstanden og bæringen til fyret da den
siste peiling blev tatt.

I fig. 2 er vist en analogi for "mål" "Ziel" eller
"Homing" flugt, dvs. et flys rute mot et bestemt mål,
markert i dette tilfälle ved et fyr.

På grunn av sidevind så vil en flyver som alltid
holder flyets "liggen an" direkte mot fyret fly efter
en kurve istedenfor en rettlinjet kurs. Denne kurve
kalles vanligvis "hundekurven". Hvis en rettlinjet
kurs skal höides så må flyveren observere, over et
tidsrum, den vinkel som retningen av flyets akse
må endres for å korrigere for vindens innflytelse.
Denne vinkel kalles "vind-korreksjons-vinkelen"
eller "vindkorreksjonen".

Hvis kursen er markert ved hjelp av 2 fyr, så vet
flyveren at han holder sig på rett kurs når de to
ligger i linje.

Deviasjoner til venstre eller til höire merkes lett
ved at 2 fyr da kan sees. Dette arrangement er
analogt til de såkalte "fäste kurs radiofyr" (fixed
course radio beacons) anvendt i stor utstrekning i
De Forenede Stater.

Det må legges merke til att der er en fundamental
forskjell mellem bruken av et eller to fyr sett fra
flyverens side. I det förste tilfelle så kan flyveren
utföre sin målflukt ved å fölge en hvilkensomhelst
kurs mot fyret og den valgte kurs bestemmes i
forhold til nord ved hjelp av instrumenter ombord. I
det andet tilfelle så er kursen fastlagt ved fyrenes
innbyrdes posisjon, dvs. den bestemmes på marken
og flyveren kan fölge den riktige kurs uten bruk
av egne instrumenter. Den samme effekt kan nåes
hvis et enkelt fyr sender en stråle eller stråler i en
eller flere på forhånd bestemte retninger.

Et sådant fyr vil være et kursfyr. Hvis et fyr med
kun en stråle roteres om aksen la oss si en gang pr
minutt, og rotasjonen begynner fra nord så har vi et
roterende kursfyr. Flyveren kan da bestemme flyets
bæring i forhold til rettvisende nord ved å notere
den tid i sekunder det tar for strålen å rotere fra
nord til den rekker flyet. Gradantallet er 6° pr
klokkesekund.

b. Antennesystemers direktive egenskaper.

De elektromagnetiske bölger som utstråles av en
sendeantenne har en bestemt propagasjonsretning
som alltid er normal til bölgens front når den skrider
frem i rummet.

Skjönt propagasjon fortgår i rummet og av den
grunn et tre-dimensjonalt koordinatsystem er
nödvendig for dennes fullstendige bestemmelse, så er det
tilstrekkelig for de fleste peilinger å bestemme
retningen i Azimut på eller nær ved jordens overflate.

Radio-gonimetri er kunsten å bestemme de
elektromagnetiske bölgers retning og for dette formål brukes
visse antennesystemers direktive egenskaper.

Det har lenge vært kjent at et antennesystem be-

54

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:22:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1939e/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free