- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1939. Industriell ekonomi och organisation /
5

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

INDUSTRIELL EKONOMI OCH ORGANISATION

til Trondheim nordenfor Dovrefjell, ikke långt fra
det barske Norskehavet. I Tröndelagsfylkene, hvor
Trondheim by er det naturlige midtpunkt,
produ-seres bare ca 5 pst av Norges totale industrielie
pro-duksjon. Utenom Trondheim bys innvånere er det
derför ikke månge som ikke erkjenner at det var et
feilgrep å bygge Norges tekniske höiskole i et så
industrifattig strök. Norges tekniske höiskole
ut-danner ingeniörer på videnskapelig grunnlag, idet
det kreves studenteksamen på reallinjen for å bli
optatt som studerende ved denne skole.

I en stilling for sig står det i 1917 oprettedo
Statens teknologiske institutt i Oslo. Dette institutt
driver undervisning i korte spesialkurser for fagfolk
som har arbeidet i flere år i håndverk eller industri.
Kursdeltagerne har en gjennemsnittsalder av over
30 år, og har höist vekslende forutgående teknisk
skoleutdannelse, fra teknisk kveldsskole til teknisk
höiskole.

For samtlige disse skoletypers vedkommende
gjel-der at det i de senere år i Norge er reist krav om
forandringer eller utvidelser av driften slik at
skolene mer kan svare til tidens krav. Ikke minst
har kravene gått ut på å få mer yrkes- og
bedrifts-betont undervisning.

De tekniske kveldsskoler.

Hvad de tekniske kveldsskoler angår, så nedsatte
departementet i 1932 et utvalg for å utarbeide en ny
undervisningsplan for disse skoler. Dette utvalget
avgav sin instilling’i 1935. Kveldsskolene skal være
3-årige, men hvor det er behov for det, kan det
undervises også i et 4. år med fag: norsk, faglig
kalkulas jon, bokholderi og samfundsøkonomi. Dessuten
kan det oprettes tilleggskurs i byer hvor en eller
annen industri er særlig utviklet. Disse kurs skal
omfatte videregående teknisk undervisning, spesielt
teknologi og fagtegning. Forövrig skal denne
undervisning være elastisk, slik at den kan tilpasses
næringslivets behov.

I den ordinære 3-årige kveldsskole omfatter
undervisningen i 1. klasse fagene norsk med
korrespon-danse, frihåndstegning, konstruksjons- og
projek-sjonstegning, regning og utmålingslære. — I de to
siste år finner den egentlige yrkespregede
undervisning sted. I 3. klasse er således innfört
yrkes-ökonomi som nytt fag. Undervisningen i dette fag
skal lære elevene op til en mer ökonomisk tenkning.
Elevene skal i dette fag få förståelse av at et
produkts kostendø omfatter mer enn materialer og
arbeid, at maskiner, verktöi og lokale medförer
betydelige omkostninger. De skal lære at spild av
tid og materialer koster, og at gode lönninger ikke
kan betales uten at foretagendet bærer sig. De skal
förstå at ledelse av arbeidet er nödvendig og at det
hertil trenges organisasjon. De skal lære at meget
avhenger av kjöp og salg og finansielle operasjoner,
og at kapital derför er like nödvendig som arbeid
og berettiget til en rimelig avkastning. I förbindelse
med yrkesökonomien gis i de siste år undervisning i
teoretisk og tildels praktisk yrkeslære, hvor elevene
blir spesielt innfört i sitt yrke. Denne praktiske
undervisning gis på skoleverksted, f. eks. for tiden
for bakere, konditorer, rörleggere og urmakere i
Oslo til supplering av den praktiske utdannelsen
elevene får om dagen som lærlinger på erhvervsverk-

sted. De tekniske kveldsskoler stiller herunder store
krav både til" laboratorier og verksteders utstyr og
faglærernes kvalifikasjoner. De fleste lærere ved de
tekniske kveldsskoler er således ingeniörer med
höi-skoleeksamen.

Den tekniske kveldsskole har preg av å være en
lærlingeskole for håndverkets og industriens
lære-gutter. Som en innvending mot denne skoleform må
uten tvil nevnes at elevene kommer til skolen trette
og uoplagte efter en tung arbeidsdag i håndverk og
industri, og at lærerne ikke kan basere sin
undervisning på at elevene driver hjemmearbeid. Elevene
får derför sjelden det fulle utbytte av det pensum
som gjennemgåes. På den annen side betyr det en
stor ökonomisk fordel for hjemmene at ungdommen
kan få denne undervisningen samtidig med at den
hever lönn for sitt arbeid om dagen. Sine åpenbare
og store mangler tiltross, er derför den tekniske
kveldsskole — med sine 50 skoler og ca 6 000 elever
— en demokratisk og til en viss grad populær
skoleform, som sannsynligvis vil bli beholdt i Norge i lang
tid ennå.

De tekniske fagskoler.

Den ungdom som har tid og råd til det söker de
elementærtekniske dagskoler og praktisk-teoretiske
fagskoler som har dagundervisning. Disse skoler er
1- eller 2-årige og det finnes 5—6 stykker-av dem
i Norge. De mangler som ovenfor er berört for de
tekniske kveldsskolers vedkommende er fjernet ved
disse skoler. Undervisningen föregår om dagen og
elevene kan ved hjemmearbeid få tid til å trenge
dy-pere inn i undervisningsstoffet. Under det praktiske
arbeid drives först med övelsesrekker, senere med
bestillingsarbeid fra kunder. Disse skoler fyller sin
plass godt, og det er vel ikke tvil om at deres
virk-somhet burde sökes utvidet på bekostning av de
tekniske kveldsskoler.

De tekniske skoler.

De 2-årige tekniske skoler i Oslo, Bergen og
Trondheim, som skal ivareta den mellemtekniske —
ikke helt elementære —- tekniske undervisning, blev
oprettet i 1912 og. fikk i arv skolebygninger og
lærere fra de tidligere i forrige århundre oprettede
3 ingeniörskoler, som man hadde i Norge för den
tekniske höiskole blev oprettet. Denne arv har
uten tvil gjort sitt til att de tekniske skoler i de vel
25 år som de nu har virket har vært sterkt teoretisk
betonet, mens de snarere burde vært sterkt knyttet
til det praktiske liv. Man finner da også at elever
utgått fra disse skoler ihvertfall i navnet ofte söker
å gjöre sig gjeldende som ingeniörer.

Så godt som alle elever fra disse tekniske skoler er
imidlertid idag ansatt i slike mellemtekniske
stil-linger som det i innledningen til denne artikkel er
nevnt at skolene tar sikte på å utdanne sine elever
for. Det er håndverk og industri som bruker disse
teknikere i sine bedrifter til verkmestre,
overmon-törer, driftsassistenter, formannstillinger og lignende,
og under den rivende tekniske utvikling spesielt i
driftsteknisk retning som man har hatt de siste 20 år,
er det efter hvert reist krav om modernisering av
undervisningen ved de tekniske skoler.

Yrkesoplæringsrådet har 15. novbr. 1937 i en
inn-stilling til lov om yrkesundervisning foreslått at de

5

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:22:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1939i/0007.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free