- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1939. Industriell ekonomi och organisation /
6

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

tekniske skoler omorganiseres til 3-årige skoler. Den
utvidede undervisningstid ansees bl. a. nödvendig
fordi kravene til såvel almen, som faglig utdannelse
öker til innehavere av de stillinger som skolene er
beregnet på, fordi den teknikk som må beherskes,
stadig blir mer komplisert, og fordi det rent i sin
almindelighet kreves större vidén på så månge
om-råder for at en skal gjöre fyldest for sig. Til tross
for denne begrunnelse er det dog spesielt
undervisning i almene fag som rådet föreslår öket ved do
tekniske skoler. Dette skyldes vel imidlertid for en
stor del også den ting at rådet önsker at det gjennem
de tekniske skoler skal være mulig for en som
begynner på en verkstedsskole efter å være ferdig med
folkeskolen, og som derpå gjennemgår teknisk
kvelds-skole eller fagskole, som praktiserer i industrien eller
bygningsfaget, og som så gjennemgår en teknisk
skole tilslutt skal kunne gå over på teknisk höiskole.

Yrkesoplæringsrådets forslag liar fått megen mot
bör. Den norske ingeniörforeniiigs liovedstyre sier
således i en uttalelse til staten at de nuværende
2-årige tekniske skolers utdannelse dekker behovet og
föreningen anser det derför ikke riktig å beläste det
offentlige med utgifter til en slik utvidelse i det
öie-blikk såvel det lavere som det höiere tekniske
under-visningsvesen lider under en absolutt mangel på
be-vilgninger, og at det derför for tiden ikke bör være
tale om å gjöre de tekniske skoler 3-årige.
Ved-rörende å gi adgang til teknisk höiskole over de
tekniske skoler, uttaler hovedstyret som sin prinsipielle
opfatning at det bare bör være anledning til å bli
immatrikulert som fast studerende ved höiskolen når
vedkommende sitter inne med kunnskaper i fag som
matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi samt sprog som
svarer til realartiums pensum, hvilket må bli å
fastslå ved avleggelse av en pröve, med samme fordringer
og bedömmelse som til realeksamen.

En sterk og berettiget kritikk over
yrkesoplæringsrådets forslag er reist av overlærer ved Oslo
tekniske skole, ingeniör Reidar Lund, fordi den nye
plan for de tekniske skoler ikke föreslår en egen
driftsteknisk linje for driftsteknikere og driftsledere,
Med det sterke krav om praksis för skoletiden som
de tekniske skoler har, skulde d.isse skoler ligge godt
til rette for utdannelse av driftsteknikere.

Yrkesoplæringsrådet har nok vært inne på tanken
om den möderne driftsteknikks store betydning, men
föreslår bare innfört bedriftslære som eget fag ikke
som egen linje. Utvalget sier heroin at dette fag
(bedriftslære) allerede til en vis grad er innfört også
ved de nuværende skoler, dels under de forskjellige
hovedfag og dels under mekanisk teknologi. De
disipliner som sorterer under dette fag har imidlertid
i de senere år fått så stor betydning i industri og
arbeidsdrift, at man har funnet det riktig å skille
det ut som eget fag for derved sterkere å markere
dets betydning, og gi anledning til at det får en mer
sammenhengende og systematisk behandling.
Hen-sikten med dette fag er å gi eleven kjennskap til og
förståelsen av den planmessige opbygning av en
bedrift og dens enkelte deler, deres organisasjon og
samspill i produksjonen, samt bedriftens plikter og
rettigheter överför samfund, funksjonærer og
arbei-dere. Gjennem kalkulas jonen av anleggs-, drifts-’ og
produksjonsomkostninger efter i praksis anerkjente
metoder, skal videre elevene få en teoretisk begrun-

nelse for den i all teknikk og teknisk undervisning
så sterkt betonte ökonomi.

Föreningen av uteksaminerte elever fra de tekniske
skoler stötter imidlertid ingeniör Lunds forslag på
dette punkt, og föreningen kommer sannsynligvis til
å inngå til departementet med forslag om at
maskinlinjen ved de tekniske skoler for fremtiden deles i
en konstruksjonsteknisk og en produksjonsteknisk
linje. En ny produksjonsteknisk linje er det derför
ikke usannsynlig at det vil bli gjennemfört,
ihvert-fall försöksvis, ved en av landets tekniske skoler.
Hvorvidt skolene vil bli utvidet til 3-årige tör
imidlertid være mere tvilsomt. Et av argumentene for
3-årige tekniske skoler har vært at disse vilde virke
utjevnende på tilgangen til höiskolen, idet de
dår-ligst ökonomisk situerte ikke vilde sökc höiskolen
men de 3-årige skoler. Det er imidlertid alltid så
stort overskudd av ansökere til höiskolen at noen
regulerende innflytelse i denne retning vilde ikke
3-årige tekniske skoler få.

Den tekniske höiskole.

Norges tekniske höiskole blev oprettet i 1910. Man
må ikke slutte derav at det höiere tekniske
undervis-ningsvesen i Norge bare er 29 år gammelt. Höiere
teknisk undervisning har man hatt i Norge siden
meget lang tid tilbake, så lang tid at man ved Norges
tekniske höiskole i 1932 kunde feire norsk teknisk
undervisnings 175-årsjubileum. I 1757 blev nemlig
bergseminaret på Kongsberg grtinnlagt. Kongsberg
var dengang Norges næst störste by. Til å begynne
med blev det bare gitt undervisning i
bergviden-skap, men i 1780 blev fagkretsen betydelig utvidet.
Efter universitetets oprettelse i Christiania 1811, blev
bergseminaret på Kongsberg i 1814 sammen med en
av professorerne overflyttet fra Kongsberg til
universitetet, hvor det blev oprettet et
naturvidenskape-lig-teknisk fakultet. Yed höiskolens oprettelse i
1910 overflyttedes dette fakultet igjen til
Trondheim, og en av professorene flyttet ätter med. Op~
rettelsen av bergseminaret på Kongsberg skjedde
altså endog för det kjente tyske bergakademi i
Freiburg blev oprettet.

En gren på dette gamle tekniske undervisningstres
stämme var de norske tekniske læreanstalter, som
blev oprettet i 1870-årene. Disse læreanstalter gav
en utmerket oplæring i forskjellige faglinjer som
kvalifiserte de uteksaminerte til fullt habile
ingeniörer for sin tid. Den mest ansette av disse
læreanstalter (Trondheims tekniske læreanstalt) blev
således i 1890 besluttet utvidet til 4-årig ined en
undervisningsplan efter mönster fra tyske tekniske
höi-skoler. Efter Norges tekniske höiskoles oprettelse i
1910 blev disse læreanstalter nedlagt.

Norges tekniske höiskole utdannet helt fra starten
av både arkitekter og ingeniörer. Den begynte i
1910 med 11 professorer, 1 spesiallærer og 4
assistenter. I de nærmeste 10 år skjedde en overordentlig
rask utbygning av skolen og utvidelse av fagkretsen
så höiskolen i 1920 hadde 26 professorer, 7 dosenter,
14 spesiallærer og 32 assistenter. For tiden har
skolen fölgende fagavdelinger eller linjer: Arkitekt
-avdelingen (60 studerende hösten 1938),
bergav-delingen (35), bygningsingeniöravdelingen (212),
sterkströmteknikk (118), svakströmteknikk (37),

6

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Nov 12 16:24:24 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1939i/0008.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free