- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1939. Industriell ekonomi och organisation /
7

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

INDUSTRIELL EKONOMI OCH ORGANISATION

kjemiavdelingen (102), maskinfag (158), skibs- og
skibsmaskinbygging (37), teknisk fysikk (2).

Norges tekniske höiskole förmådde allerede ved
starten å knytte en rekke fremragende
videnskaps-menn til sig. Det har imidlertid alltid vært vanskelig
å få alle stillinger fyllt med nordmenn. Blandt
pro-fessorene har det derför alltid vært endel
utlen-dinger, for tiden således prof. dr A. Watzinger i
varmekraftmaskiner (utnevnt 1909), prof. dr K. A.
Wieth-Knudsen i sosialökonomi (u. 1921), prof dr
Mansa i skibsmaskinbygning (u. 1932) og prof. N.
Hellström i treforedlingskjemi (u. 1938). Flere
av de först utnevnte professorer er falt for ålders
grensen, er döde eller er gått over i andre stillinger,
men en stab av yngre videnskapsmenn — hvorav
flere med oprinnelig eksamen fra höiskolen selv —
er ved å rykke inn og fylle de videnskapelige
stillinger.

Depresjonsårene efter verdenskrigen satte desverre
en stopper for den raske vekst som kjennetegnet
Norges tekniske höiskole de förste 10 år. Siden
1920 er det bare oprettet 5 nye professorater mens
der som nevnt fra 1910—20 blev oprettet 15 nye.
Ved siden av de 5 nye professorater er 2 dosentiirer
de. siste år omdannet til professorater uten at dette
betyr noen förändring i fagkretsen. Statsmaktene
har stadig måttet avknappe bevilgningene. ikke
engång instituttenes drift liar lumnet tilgodesees i
til-strekkelig grad, og det er gang på gang av
höi-skolens rektor de senere år pekt på nödvendigheten
av större bevilgninger til driften og bevilgninger til
nye laboratorier, samt bevilgninger til lærerkrefter i
flere nye fag.

Til tross for knappe bevilgninger er dog det
videnskapelige arbeid ved höiskolen allikevel blitt
frem-met i stor ntstrekning, særlig ved hjelp av
bevilgninger fra fonds. De fleste avdelingers professorer
og dosenter utsender hvert år flere videnskapelige
arbeider, dels i form av tidsskriftartikler og mindre
avhandlinger, dels i form av större verker. I 1924
promovertes den förste doctor technicae ved Norges
tekniske höiskole, og siden har år om annet en rekke
unge ingeniörer blitt kreert som doktores.

Såvel Den norske ingeniörforening som Norges
industriförbund har gått meget aktivt inn til stötte for
Höiskolens krav om ökede bevilgninger. Riktignok
er Höiskolen de siste år blitt tilgodesett med et
brandteknisk laboratorium og en stor
skibsmodell-tank, men det trenges også utvidelser av de
elektro-tekniske og kjeniiske laboratorier, nybygging for
bergavdelingen, bygging av et aerodynamisk
laboratorium, nybygging for mekanisk teknologi med
sveiseteknikk og verktöimaskiner, bygning for
ma-terialpröveanstalten og laboratorier for
bygnings-avdelingen. Höiskolens hovedbibliotek må også
ut-vides. Norsk "Teknisk Ukeblad" skrev nylig
re-daksjonelt om denne sak: "Tenker man så på at
teknikken har gjort kjempeskritt fremover i ds
samme år, at helt nye tekniske områder er dukket
frem og har erobret plass i vårt industrielt og
dag-lige liv, og at dette nödvendigvis må kreve nye
disipliner ved et teknisk universitet, — tenker man
på det ökende antall studerende som er nödvendig for
å imötekomme kravet fra en nutid og en fremtid
som legger nye virkeområder åpen for ingeniörene,
— tenker vi på alt dette og vet at det eneste man

har hatt å möte disse store, nye krav med har vært
öket personlig innsats fra höiskolens professorer og
funksjonærer —, ja så finner man det ikke underlig
at vår höiskole ikke er på höide med tidens krav."

Så tydelig er kravene om ökede bevilgninger til
höiskolen blitt understreket den senere tid at
stats-myndighetene nu ikke længer har kunnet la dem ligge.
Undervisningsstatsråden har således i desember 1938
offentlig uttalt at staten nu er fullt opmerksom på
at höiskolen trenger ekstraordinæ.r hjelp. De verste
skavankene, både når det gjelder driften og
insti-tuttene og oprettelsen av nye stillinger, kan ventes
å bli avhjulpet allerede næste år, og höiskolens
vik-tigste og mest nödlidende institutter vil så i tur og
orden bli modernisert.

Hvad spesielt bedriftsökonomisk utdannelse ved
Norges tekniske höiskole angår, så liar man også i
Norge lenge kunnet spore det ökede behov fra
industriens side for ingeniörer med spesiell
bedriftsökonomisk utdannelse, som ofte har vært omtalt i Teknisk
Tidskrift. Allerede i 1921 blev det gitt bevilgning
til et professorat ved höiskolen i maskinteknisk
fabrikkdrift, men tross iherdige anstrengelser fra
höiskolens side den gang, lykkedes det ikke å få
professoratet besatt med en habil man. Siden må
man nærmest si at saken drev i månge år uten at
den blev ofret den opmerksomhet man kunde vente
fra höiskolens side, tiltross for at det både fra
Industriförbundets side og fra annet liold stadig blev
reist sterke krav om en utvidelse av höiskolens
fag-krets på dette felt.

Ved en enquéte omkring 1927 blandt de
uteksami-nerte 10 förste årskull fra höiskolen med spörsmål
om livad de uteksaminerte savnet i undervisningen
på höiskolen, svarte fra 11 til 34 pct ved de
for-skjellige linjer at de savnet undervisning i
bedrifts-lære, organisasjon og arbeidsledelse, kalkulas jon og
merkantile fag. Disse svar tåler jo et tydelig sprog
om de krav de uteksaminerte ingeniörer har mödt.

Först i 1936 — 15 år efter at bevilgningen var
gitt — besatte höiskolen professoratet med prof.
H. Skarphagen. Undervisningen i fabrikkdrift sk jer
med 2 timer pr. uke bare for maskinavdelningens
3. årskull. Forelesningsrekken omfatter fölgende
emner: Fabrikkplanlegging, bygninger og
innred-ninger. Organisasjon. Produksjonsteknikk
(rasjo-nalisering, standardisering, tidsstudier, kontroll).
Lönningssystemer. Kalkulas joner.
Arbeiderbeskyt-telse. Fabrikkstatistikk. Med bare disse 2 timer
pr. uke i et år på en enkelt linje er det således långt,
igjen för man kan tale om en egen bedriftsökonomisk
linje ved höiskolen. Professoratet i sosialökonomi
og finansvidenskap, som blev oprettet i 1921, har i
bedriftsökonomisk henseende kommet til å spille
liten rolle. Der undervises bare i ren teoretisk
sosialökonomi, og professorens andragende gjennem månge
år om å få assistenthjelp for bl. a. å kunne drive
bedriftsstatistiske undersökelser er ikke
imötekom-met.

Statens teknologiske institutt.

Som nevnt inntar Statens teknologiske institutt i
Oslo en særstilling innen det tekniske
undervisnings-vesen i Norge, idet det gir undervisning både for
fagfolk med lavere teknisk utdannelse og også i
spesielle kurser for ingeniörer og fagfolk med höiere

7

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Nov 12 16:24:24 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1939i/0009.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free