- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1940. Elektroteknik /
137

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

ELEKTROTEKNIK

Redaktör: JULIUS KÖRNER

HÄFTE 9 utgiven av svenska teknologföreningen 7 SEPT. 1940

sesE?7 KS

INNEHÅLL: Mekanisk beregning av luftledninger, av Pr. Jacobsen. — Svenska bidrag till utvecklingen
av utrustningar för enfaslok, av O. Åkerman. -—- Distorsion i tonfrekvenstransformatorer, av H. Marcus.
— Notiser. — Litteratur.

Mekanisk beregning av luftledninger.

Av FR. JACOBSEN.

1.

For beregning av elektriske luftledningers
ned-hengning og strekkpåkjenning finnes det et meget
stort antall metoder, både algebraiske og grafiske.

En av de eldste metoder og den som kanskje er
best kjent og fremdeles mest anvendt i Norge, er
Blondel’s grafiske metode.

Ved korte spenn og ikke for stor höideforskjell
mellem ophengningspunktene gir Blondels metode
til-strekkelig nöiaktige resultater.

Metoden har den fordel at den er enkel og lett å
anvende også for den som ikke har större
matematisk innsikt. Det kreves et minimum av regnearbeide,
vel å merke, når kurvene foreligger.

Ulempen er imidlertid den at kurveskarene — som
krever et stort regnearbeide og er sene å tegne op —
bare kan benyttes for ganske bestemte
materialegenskaper.

Forandres materialegenskapene, må det tegnes op
nye kurveskarer.

Blondels metode er basert på den antagelse at
ned-hengningskurven er en parabel og at den resulterende
påkjenning er konstant i alle punkter av tråden.

I virkeligheten vil en homogen, fullt böielig og
uelastisk tråd, som er ophengt i 2 punkter og hvis
belastning överalt er proporsjonal med trådens
leng-de, i likevektstillstand innstille sig i en kjedelinje.
Det samme er — med en meget stor tillnærmelse —
tilfellet med en luftledning i praksis. Innflytelsen av
ledningens stivhet og elastisitet på likevektskurven er
forsvinnende.

Og den resulterende strekkpåkjenning i
luftledningen öker fra nedhengningskurvens laveste punkt i
retning mot festepunktene.

Ved beregning av länge ledningsspenn med stor
pilhöide og særlig ved beregning av spenn med
festepunktene i forskjellig höide (skrå spenn) må vi regne
med kjedelinjen for å få tilstrekkelig nöiaktige
resultater, og da ligningene for kjedelinjen er minst likeså
enkle som ligningene for parablen, er det alltid å
foretrekke å benytte en av de beregningsmetoder som
er basert på at likevektskurven er en kjedelinje.

Av disse beregningsmetoder er antagelig Heuman’s
grafiske metode den som er mest benyttet i de
skandinaviske land.

Metoden som er utarbeidet allerede i 1909 og of-

fentliggjort i en utförlig form i 1913 (1), gir — særlig
ved anvendelsen av et nomogram — en enkel og
elegant lösning av de problemer som knytter sig til den
mekaniske beregning av luftledninger, så lenge det
dreier sig om horisontale spenn.

Fremfor Blondels grafiske metode har Heumans
ge-nerelle nomogram den fordel at det — foruten å gi
nöiaktigere resultater — kan anvendes for alle slags
ledningsmaterial, idet materialkonstantene inngår i
regningen.

Heumans oprinnelige nomogram og
beregningsme-tode gjelder bare for beregning av horisontale spenn.

I 1933 har Heuman offentliggjort et tillegg (2),
hvori han utvider sin metode til også å gjelde skrå
spenn.

Metoden gir tilstrekkelig nöiaktige
beregninsgresul-tater innenfor de av Heuman angitte grenser, men er
ikke særlig enkel å benytte. — Beregningen blir efter
min opfatning enklere og klarere ved å anvende en
betraktningsmåte, som er angitt av ingeniör G. Silva
direktör for Unfiel, Milano (3, 4 og 5).

Den fölgende fremstilling er en kombinasjon av
Heumans og Silvas metoder, idet jeg anvender Silvas
teoretiske betraktningsmåte samtidig som jeg
be-nytter Heumans betegnelser som jeg finner er mere
praktiske enn Silvas.

Ved å företa en liten omformning av Silvas
"til-standsligning" har jeg funnet en ytterligere forenklet
beregningsmetode, som særlig egner sig for benyttelse
i förbindelse med Heumans nomogram.

2.

a) Sammenligning mellem horisontale og skrå spenn.

Vi betrakter kjedelinjen PtPP2 (fig. 1), hvor P1 er
det undre og P2 det övre ophengningspunkt og P et
punkt av kjedelinjen, som ligger rett under
midt-punktet (M) på forbindelseslinjen PtP2.

Avstånden MP = b betegner da nedhengningen
(eller pilhöiden) i det skrå spenn, i m.

Videre betegner:

d — P1P2, avstånden mellem de 2
ophengningspunk-ter, i m.

a = d • eos <p, den horisontale avstand mellem
mas-tepunktene, i m.

7 sept. 1940

137

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 13:41:10 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1940e/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free