- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1940. Elektroteknik /
143

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Elektroteknik

G 11 =
01 =

726,9 ■ l.i

70

739,64 • 1,63
: 70
859.64 • 1,68
70

= 16,92 kg/mm2
= 17,2 kg/mm2
= 20,0 kg/mm2 (kontroll!)

II.

104 a0= 71,4—1,16- ;

: (2,423 ■ 1,63 — y2 ■ 0,63).

Ved 0°G, uten tilleggsbelastning.
323,1 ■ 10*
70 • 12 0001
Som förste tilnærmelse setter vi:
y2 = yi = 2,423

og får da:

10* Ao’ = 71,4 — 1,16 • 3,846 • 2,423 = 71,4 — 10,81 = 60,59.
Hertill svarer (efter Heumans nomogram):
/ = 2,63

Den korrigerte verdi blir således:
104 Å0 = 71,4 — 1,16 • 3,846 [2,423 • 1,63 — 2,63 • 0,63]
10" A„ =71,4 — 10,23 = 61,17

For denne verdi av A„ finner vi av Heumans
nomogram:

y =2,613; /?„’■= 0,O48; y + ß0= 2,661
Vi kan imidlertid også velge fölgende fremgangsmåte,
som er helt analog med Heumans grafiske lösning ved
horisontale spenn:

På s-aksen avsetter vi först:

" + « (fi) * 104 = 7’27 (3) 3
og

323^1

Vi trekker så forbindelseslinjen fra punkt 7,27 på
E-aksen gjennem punktet y = 2,423 og finner derved
skjærningspunktet på A-aksen (104 Ä = 53,5), (5) fig. 3.

Forbinder vi så dette punkt med punktet 2,81 på
s-aksen, finner vi direkte:

y = 2,82; ß0 = 0,0479 ((6), fig.)
Trekkes så den rette linje fra s—0 gjennem y = 2,62
til skjæring med A-aksen vinner vi:
104 Ao — dl ,0.

Videre har vi:

c = 2,61 • 300 = 783 m
104 (3 — 1) = 0,138 -61,17 = 8,44
8 = 1,000844
102 (5— 1) = 0,0844 < 0,1
Ved utregning av lengdene kan vi således se bort fra
korreksjonsfaktoren:

b = 323,1 • 0,048 = 15,5 m
l = 323,1 (1 + A„) = 323,1 • 1.006117 = 325,0 m
yu = 323,1 (y + ß„) = 323,1 • 2,661 = 859,8 m
?/! = 799,8 m; y3 = 919,8 m

aE = • 783 = 7,04 kg/mm2

= 799,8 =

02 = ^-919,8 =
70

; 7,2 kg/mm2
= 8,28. kg/mm2
III. Ved ■—40 °C, uten tilleggslast.
10* a0 = 61,17

t .. , 323,1-0.63- 104
1.16 10,17 ■ 40 + 7O 7 12 0Ö0~

(2,61 — y»)

10" a0 = 61,17 — 7,88 — 2,81 (2,61 — yi)=53.29 — 2 81 (2,61—y,)
Også her kan vi velge mellem beregning og den
grafiske metode.

Benytter vi den grafiske metode, som er raskest, har
vi bare å forbinde punktet

53,50 — 7,87 = 45,62
på A-aksen med punktet 2,81 på e-aksen og finner da
direkte på y-kurvan ((7) og (8), fig. 3)

7 = 2,785,- ßo = 0,045.; y + ß0 — 2,83
og videre a0 = 53,9

(Ved beregning: a„ = 53,29 + 2,81 • 0,175 = 53,78)

104 (5 — 1) = 0,138 • 53,9 = 7,44; 8 = 1,000744
Vi behöver ikke å ta hensyn til korreksjonsfaktoren.
c = 2,785 • 300 = 835,5 m
b = 323,1 • 0,045 = 14,54 m
l = 323,1 ■ 1,0054 = 324,84 m
y\l = 323,1 • 2,83 = 914,37 m
i/i = 854,37 m; y2 = 974,37 m
* 0 63

Ge = • 835,5 = 7,51 kg/mm2
0,63

"i = 854,37 = 7,68 kg/mm2
974,37 = 8,76 kg/mm2

ös =-



70
0.63
70 ’

IV. Ved + 50 °C, titen tilleggslast

Vi går også i dette tilfelle ut fra tilstanden ved Ö°C
uten tilleggslast og får fölgende tilstandsligning:
104 — 6i;i7 + i,16 • o,i7 • 50 — 2,81 (2,61 — y2)
104 yi0= 61,17 + 9,86 — 2,81 ■ (2,61— y2)
= 71,0 — 2,81 (2,61 — y2)
Fremgangsmåten blir helt tilsvarende som i
foregående tilfelle.

Vi finner grafisk:
av Å50 = Åo + 9,86 = 53,5 + 9,86 = 63,36 og e’ — 2,81):
y — 2,438; ß0= 0,0515; 104 Aso = 70,6
(Aritmetisk finner vi 104 ^50 = 70,52).

104 (ä — 1) = 0,138 ■ 70,6 = 0,000974
Vi kan således også i dette tilfelle se bort fra
korreksjonsfaktoren ved beregning av b, l osv.
Vi finner:

c = 2,438 -300 = 731,4 m
b = 323,1 • 0,0515 = 16,64 m
l = 323,1 • 1,00706 = 325,38 m
yu = 323,1 • 2,4895 = 804,36 m
2/i = 744,36 m; y2 = 864,36 m
0 63

Gli = • 731,4 = 6,58 kg/mm2

ö,=

0,63

02 =

70
0,63
"70

744,36 = 6,7 kg/mm2
■ 864,36= 7,78 kg/mm2

Tabell 2 gir en sammenstilling av de beregnede
pil-höider og strekkpåkjenninger. Til sammenligning er de
av Heuman beregnede verdier angitt i parentes.

Tabell 2.

t* C q kg/m b i m "H i kg/mms °2 — ^maks i kg/mm2
0° 1,63 16,74 16,92 (16,77) 20 (19,84)
0° 0,63 15,5 7,04 8,28
— 40° 0,63 14,54 7,51 (7,45) 8,76
+ 50° 0,63 16,64 (16,7) 6,58 7,78

Når man tar hensyn til at maksimalpåkjenningen ved
0°C og q — 1,63 hos Heuman er 19,84 kg/mm2, istedetfor
20,0 kg/mm2, stemmer de beregnede verdier godt overens.

Iiitteraturhenvisninger.

(1) Carl Heuman, Mekanisk beräkning av elektriska
luftledningar medelst grafiska metoder.

lste oplag Stockholm 1913.

3dje oplag Stockholm 1921.

(2) Carl Heuman, Mekanisk beräkning av elektriska
luftledningar.

Norrköping 1933.

(3) G. Silva, Contribution a l’étude mécanique des lignes
aeriennes dTaprès les lois de la chainette, CIGRE, 1929,
rapport nr. 44.

(4) G. Silva, Calcolo meccanico dei conduttori delle linee
aeree, L’Energia Elettrica, 1938 s. 178/198.

(5) G. Silva, Calcul mécanique des conducteurs des lignes
aeriennes, CIGRE, 1939, rapport nr. 211.

7 sept. 1940

143

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 13:41:10 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1940e/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free