- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1940. Elektroteknik /
205

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Elektroteknik

Generell" diagram for mekanisk beregning

av luftledninger.

Av professor FR. JACOBSEN.

I en tidligere artikkel1 har jeg angitt en enkel
metode for beregning av skrå spenn og vist hvorledes
den lar sig benytte i förbindelse med Heumans
generelle diagram.

Metoden er en kombinasjon av Silvas
beregnings-måte og Heumans betegnelser i förbindelse med en
forenklet beregning av "korreksjonsfaktoren".

I den för nevnte artikkel (i "L’Energia Elettrica",
Vol. XV, mars 1938) har Silva også angitt et generelt
diagram som bare inneholder rette linjer.

Diagrammet er basert på tilstandsligningen, som
Silva skriver i fölgende form (gjengitt med de av mig
benyttede bokstavtegn):

1) ^ (1 — y ■ Ka) — Kt

livor

og

K„ = d

E ■ S

K q

— CND -

E-S

Kt = d( 1 + at)

For en bestemt verdi av y er da:

Kt—† (Ka) en rett linje.

Silvas diagram blir ennå lettere å tegne op og
bruke, når vi anvender Heumans betegnelser og den
av mig angitte form for tilstandsligningen.

Ligning (1) går da over i fölgende form (som også
kan utledes direkte av ligning (18 a) i min tidligere
artikkel):

2)

eller (1 -f f2) • 104 at = 10lAo-(1 + C2) • 104 e • y

idet vi setter:
q ■ d

3)



10g
E

’04An

■ n ■ d = 104 e

hvor n — er "vektökningsfaktoren"

le

q • 103

og g = — -— luftledningens egenvekt i kg
o

pr km og mm2.

Velger vi her [(1 + £2)£] som abseisser og
[(1 + £,-) ■ 104 a t] som ordinater, får vi for
forskjellige verdier av y en skare rette linjer.

Fig. 1 viser et utsnitt av et sådant diagram
for verdier av y mellem y r= 2,4 og y 2,8.

Diagrammet kan benyttes nöiaktig på
samme måte som Blondels diagram.

Ved konstant temperatur og varierende
belastning — som iflg (3) kan opfattes som en
tilsvarende variasjon av den "fiktive
maste-avstand" (n. d.), beveger vi oss parallelt
med abscisseaksen, og ved konstant
belastning og varierende temperatur parallelt med
ordinataksen. — Fremgangsmåten kan
imid-lertid forenkles ytterligere.

i Teknisk tidskrift, Elektroteknik, h. 9.

Vi behöver bare å avsette "avstandslinjen" (AJ,
fig. 1, i avstand

02’(1 + C2)1(^-d fra nullpunktet.
E

På avstandslinjen avsetter vi så opover

-(1 + P)-1(^-n.d.y

A\P2 = 10iAo

og finner derved utgangspunktet (P2) for
temperatur-skalaen.

Diagrammet blir på denne måte bekvemmere å
benytte, likesom det går raskere og resultatet blir
nöi-aktigere, idet vi undgår de feilkilder, som
parallell-forskyvningen kan före med sig.

Talleksempel.

Her velges det samme talleksempel som för.
Kobberkabel, S = 70 mm2, qe = 0,63 kg/m, qt = l,o
kg/m, a = 300 m, s = 120 m, øn]aks = 20 kg/mm2
ved 20°C, E = 12 000 kg/mm2.

Vi har da:

n = lf’ = 2,59, f = 0,4, 1 + C2 = f-)2= 1,16
0,63 \al

d = 323,i m

90





(avstandslinje At)
• 323,1.2,59 = 7,27
(avstandslinje A2)

A’,3 4 5

to4ff+t2)e

Fig. 1.

7 dec. 1940

205

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 13:41:10 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1940e/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free