Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
å presse motoren til toppydelse, mens motoren for
andre tilstander, hvor ydelsen er av mindre
betydning, viser vanskeligheter. Disse er dog ikke
nover-vindelige, men krever et inngående kjennskap til
materien. I de tilfeller, hvor vanskelighetene er størst,
går man best ned til 100° overskjæring. For dog å
utnytte de rike muligheter overskjæringen innebærer,
arbeides der f. t. med konstruksjoner, for å gjøre
overskjæringen variabel dvs. at man kan forandre
overskjæringen fra 50—60° helt til 140—150°. Det
vilde føre for vidt å komme inn på den konstruktive
løsning i hver enkelthet. Det skal bare sies, at
mulig-hetene konsentrerer sig om en forskjyvning av
kammen, slik at kamvinklene forlenges eller forkortes, og
som annen mulighet en tillegsstyrekant, som beveges
med innsugningsventilen og virker på følgende måte
(fig. 13):
På ventilskaftet er befestet en sleid, som med sin
øvere styrekant styrer luftens tillgäng til cylinderen.
For å variere dette øieblikk kan den i ventilhuset
inn-satte boks forskjyves opp og ned, såat lufttillgangen
ikke blir identisk med ventilåpningen. På
diagram-mene er vist, at denne regulering beror på en
förändring av tidstverrsnittet, idet der fra
ventildiagrammet avklippes horisontale strimler eller med
andre ord nedsettes ventilløftet. Da denne fordring
i høi grad imøtekommer et krav fra høidemotoren, er
sleiden opkallt høidesleid. Yi ser samtidig, at den
også har praktisk betydning for igangsettelsen og
tommgangen samt reiseydelsen, da kun en liten
forskjyvning av den forstillbare boks forkorter
styrings-tidene betraktelig.
Som konklusjon til dette kapitel kan bemerkes, at
innsprøitningen bringer en uanet stigning i den
spesi-fikke ydelse, nedsetter cylindertemperaturene og gir
oket anvendelse for bensin med lavere oktanantall,
mens den praktiske gjennemføring støter på
vanskeligheter med å forene fordelene for alle
motortilstan-der. Fordelene er dog så overveiende, at der bør
forsøkes alt for å fullkommengjøre motoren og sikre
den det försprång, som den hittil har nådd.
C. Mekanisk-dynamisk påkjerming.
Yi har i de forgående avsnitt vist, at
innsprøitningen har den store fordel, at motorydelsen kan
settes betydelig opp ved samme eller ennu mindre cy-
lindertemperatur, mens forbrenningen er meget hård
og fører høie maksimaltrykk med sig. Det siste punkt
er meget viktig for drivmekanismens dimensionering.
Ennvidere har vi sett, at for innsprøitningens
ved-kommende er styretiden og dermed tidstverrsnittet
betydelig større enn for en tilsvarende
forgasser-motor. Dertil kommer, att trykkavfallet i
rörledningen er mindre, såat der er ingenting iveien for, at
omdreiningstallet og dermed gasshastigheten i
kanalene og ventilene kan settes opp. Dette punkt får en
stor betydning, når det kreves, at motoren drives
med ekstremt høit varvtall, som det kreves av
motoren under stupbombing.
De problemer, som dermed dukker opp, er derför
følgende:
a) drivmekanisme,
b) styring,
c) stupbombing.
a) De høie maksimaltrykk kommer i første rekke
til utvirkning i sidetrykket, som stemplet på dens vei
til nedre DP. må oppta. Mens dette trykk ennu er
tålelig for rekkemotorer, som har en uavhengig
veivstang eller som kun er lenket sammen med den
överför liggende veivstang, så blir disse forhold
meget mer besverlige for stemplet i hovedcylinderen
for stjernemotorer. Saken er, at alle sidecylindre er
lenket til hovedveivstangen og utöver momenter på
den. Dermed får dette trykkforløp en ganske annen
form. Under forutsettning, at motoren går med
mak-simal ydelse når sidetrykket for en 9-cylindret
stjer-nemotor på 1 200 hk opp til 2 000 kg. De
tilsvarende trykk for en forgassermotor ligger under 1 600 kg.
Ennu verre blir det, når vi betrakter hele
trykkfor-løpet, som viser, at vi ligger på trykksiden hele
veien ned, altså det mest ugunstige tilfelle som kan
tenkes (fig. 14). Til sammenligning er vist
trykk-diagrammet i nabocylinderen, som riktignokk også
kommer opp i 1 800 kg, men hvis trykkbjerg er kun
momentant, for snart å dale igjen. Her er ingen
fare for rivning. Til disse mekaniske påkjenninger
kommer nu den sterke varmebelastning, som er lik
for hoved- och sidecylindre og som ofte bevirker, at
stempelringene og da særlig den øverste begynner å
klebe fast, såat den mister sin spenning og som følge
derav blir utett. Dette er begynnelsen til enden, for
derved stiger stempeltemperaturen over det tillatte,
stemplets materiale mister sin styrke, deformeres og
begynner å smøre. Det er en hel rekke problemer,
Forbr. Hovedcyiinder Kompr.
Nabocylinder
Fig. 14.
Stempeltrykk horisontalt for hoved- og
bivevstak-cylinder.
Fig. 13. Slidanordning for stillbare styretider.
200°<50° 100°50° 75° 50°25°mDP.
Von’abl’e styretider med slider
Overskjæring I Lukning
T
r
88
15 nov. 1941
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
