Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
Ved sammenligning vil jeg for transformatorer med
runde kjerner holde mig til det som kan fåes ved
den teoretisk beste anordning med 3 blikkbredder pr.
kjerne og med rektangulære åk. Jeg vil også for
alle forutsette at blikkisolasjonen utgjör 10 % og
ingen ventilasjonskanaler, således at for de vanlige
typer med runde spoler fj — 0,>S5" 0,9 = 0,765 og ved
kjernetypen åkhöiden ~ - — d 0,73 d og ved den
4 0,905
vanlige manteltype 0,385 d.
Störrelsene p og o er for enfase
kjernetransforma-torer 1. Deres bestemmelse kan bare bli tvilsom ved
transformatorer, hvor feltfordelingen mellem åk og
ubeviklede ben er avhengig av den (av den varierende
permeabilitet avhengige) magnetiske motstånd som
f. eks. ved de 5-benede trefasetransformatorer (se IV,
fig. 190). I disse tilfelle er en virkelig objektiv
bestemmelse for q, p og o meget vanskelig for ikke å
si umulig. Derimot er det ikke vanskelig å finne
grenser innen hvilke de temmelig sikkert må ligge.
Med hensyn til den midlere vindingslengde, så vit
for runde kjerner m kunne settes— x, mens n, når
Qv =
bh
ved skivevikling og dobbelt konsentrisk
vikling i almindelighet vil være omtrent —, mens ved
den vanligste vikling, enkelt konsentrisk med
lavspenningen inderst, den midlere vindingslengde blir
mindre, kanskje med ra’=0.4 tc som en god
middel-verdi. Ved enkelt konsentrisk vikling med lavspen-
71
nmgen ytterst vil n som regel være litt större enn —.
I de tilfelle (de fleste manteltransformatorer) hvor
Qj, = bh, får ra den dobbelte verdi. Selv om ved
månge av disse typer den enkelt konsentriske vikling
ved naturlig dimensjonering gir for stor
reaktans-spenning, har jeg på grunn av enhet og enkelthet
foretrukket å regne alle basert på n = 0.4 jc resp.
ra = 0,8 x.
Ved rektangulære kjernetverrsnitt er åktverrsnittet
selvfölgelig også rektangulært. Når jag regner med
rektangulære (ikke avskrådde) hjörner, blir resulta
-tene relativt ugunstigere for det rektangulære
kjernetverrsnitt, idet man först ved å gi åket og eventuelt
ubeviklede ben en form slik at tendensen til at
kraftlinjer t vinges på tvers av blikkene opheves, at
sam-menligningen ikke kan sies å gå i de runde kjerners
favör. Spesielt ved mellemliggende ubeviklet
returben (f. eks. 2 fase, IV, fig. 99) blir forskjellen ikke
helt ubetydelig, vel 10 % i q eller ca 3 % iK’aog 1,5%
i sammenligningstallet, mens det ved enfase
kjerne-typen bare utgjör 1/3—1/4 herav.
Med hensyn til jernfyllfaktor og vindingslengde ved
rektangulære kjerner så henger spörsmålet om disse
sammen. Jeg har foretrukket å fastsette
fyllfakto-ren fj til 0,9 (ingen ventilasjonskanaler forutsatt)
og ta hensyn til viklingens isolasjon (vesentlig i
jerntverrsnittets lengderetning) ved en faktor 1,05.
Jeg regner derför lv— 1,05 (2c + 2d + 1^9ö) resp.
bh
lv = 1,05 (2 c + 2 d + 3 6) for Qv = -— resp. Qv = bh,
u,
hvilket under normale forhold passer godt ved
skive-vikling, som er det vanlige for transformatorer med
rektangulære kjerner.
Basert på de ovennevnte forhold og antagelser
företas sammenligninger mellem forskjellige typer
særskilt for enfase, tofase og trefasetransformatorer
samt for visse spesialkoblinger, men basert på samme
totallydelse pr. transformator resp. pr. gruppe.
Her-ved må der tas hensyn til at ved samme form
trans-formeringsomkostningene pr. kVA er omvendt
pro-porsjonale med den 4de rot av ydelsen tf? under
de gjorde forutsetninger, bl. a. samme
materialkonstanter, fyllfaktorer og produkt induksjon gauge
strömtetthet.
Som sammenligningsgrunnlag tar vi störreisen av
Vi
Ij l„
Qr Qfj f,
som multiplisert med en konstant med givne
materialkvaliteter og periodetall og prisforhold er lik den
laveste omkostning ved transformeringen pr kVA,
når Qv Qf fj fv a er en konstant, som vi for
enkelt-hets skyld setter r= 1. Da vil nemlig under de givne
forutsetninger ydelsen (sammen med B s) for alle
være den samme.
For å se i hvilken retning unöiaktigheten med
hensyn til tap i hjörner trekker er opgitt denne
hjörne-vekt som del av den totale jernvekt, og for å få et
inntrykk av hvordan viklingsfyllfaktoren
sannsynlig-vis vil variere, er verdien av Qv gitt for
ovenstå-ende forhold og for å få et grunnlag til bedömning av
innflytelsen av prisforholdene mellem vikling og
jern-kjerne er K utregnet for transformatoren med den
form, som ligger til grunn for sammenligningen.
Enfasetransformatorer.
For en enfase kjernetype med runde spoler har vi
f. eks. (o= 2):
Ij = (1,73 d + h + b),lv = 7i(d+ 0,4 b)
2 - 1)73 i
2.0,4
OC — 1,1 -I- 1,73 = 2,8
Ij = d (1,73 + 2,83 + l,l) = d ■ 5,66
lv — 71 d (1 -(- 0,4 • 1 ,i) = d ■ 4,52
Q„ Qj fj fva = d± J . . 2 = d* fjU ■ 1,22 • 2 = 1
]Y 1 0.80 _ 0;
v fj’VfiTt v
,856
Vh
1 /_ b^ =1 / 5>66-4,52 J 75,66- 4,52 fj †, 2,44
V Q.QifjhV d*.i,m†jf~V 1,22fjU
5,66 • 4,52 5,72 _ 6,12
V 1,22 fj fv Vfj f„ v/t.
ved innsettelse fj = 0,765. Sammenligningstallet 6,12
kalles 100 %.
Hjörnevekt i forhold til total jernvekt (åkhöide =
= 0,73 d) er lik:
2-0,73 d 1,46
1,73 d -)- h -f- b 5,6
Q» = — cx ■ d ■ ~ d
0,258
2,42 0,471 _ 1,14
128
5 sept. 1942
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
