Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Elektroteknik
V;
0,955 0,56 0,535
Q_ w/wrw
H _ 6’" _7’25 fi 18 K ^
Hjörnevekt
Jernvekt
= 0,181, K = 1,26
For 3 enfasekjernetransformatorer (over
hver-andre ved vertikale ben) med mellemåk av tverrsnitt
Qj blir sammenligningstallet 119 %.
Ved den 5-benede manteltype (smlgn. IV fig. 190)
er igjen feltf or delingen mellem åk og ytre ubeviklede
ben bestemt av forholdet mellem de magntetiske
mot-ständer, altså av permeabiliteten. Regner vi derimot
med at disse ytre deler förer hver 1/1/3 av en kjernes
felt (sinusformet), regner vi for ugunstig, og regner
vi at hver förer 1/2 av feltet sinusformet, blir
resultatet for gunstig. Jeg vil også her regne med det
ugunstigste, da formgivningen vel som regel
mot-svarer dette. Undersökelser av spesiella tilfelle (VI
og. VII) viser imidlertid at tapene sannsynligvis
ligger litt nærmere den gunstigste antagelse.
Når der for b insettes bredden av de to midtre
vindusåpninger, finnes:
= (1,48 d + 1,385 h -f- 1,155 b), l„ — n (d -(- 0,4 b)
0,822 0,879
ß = 0,985, OC «= 1,89, d —
Vfi u Vh
Qr = k
v,
h
b 1,66 0,433 0,718
’^wirr w
6,8 7,26
QjQ»fjf* m» n.
K= l,oi
(118,5 %)
Om man skal regne hjörnevekt til 0,303 av
jern-vekten eller mindre, synes tvilsomt.
Hvis vi regner med at åk og ytre ben förer
halvparten av en kjernes felt, blir sammenligningstallet
113,5 %. Et tall som 115,15 % torde være omtrent det
virkelig riktige.
Anvender man derimot 3 enfasetransformatorer, må
sammenligningstallet for denne multipliseres med
^3:= 1,315 (uten hensyn til minskningen av fv).
Då det har vært bygget nokså månge
trefasetransformatorer med rektanguläre kjerner såvel av
kjerne-som av manteltypen (IV fig. 149), kan det være av
interesse å nevne at sammenligningstallene regnet
som ovenfor for enfasetransformatoren blir 116,5 %
og 122 %.
De trefasetyper, kjernetypen og dernest den
5-benede manteltype, som er den brukelige her i
Europa, er altså også de teoretisk beste, mens
for-skjellen mellem disse to er mindre enn i almindelighet
antatt.
Trefastransformering er av slik betydning at et
par spesialspörsmål kan være av interesse.
Hvis det er for meget å ha en belastning på en
fase, mens lik fordeling på 2 faser er tillatelig, er det
naturligst å anvende 2 enfasetransformatorer.
Her-ved ökes transformeringsomkostningene til ^2= 1,19
gange den ved enfase. Skulde man i V-kobling be-
läste alle 3 faser likt, så vilde ydelsen på
enfasetrans-1 /4
formatorene ökes med 1/ - = 1,155 og
transformeringsomkostningene med ytterligere 1,155% •= 1,115,
tilsammen til 133 % (smlgn. med 114,8 % ved 3 fase
kjernetransformator). I visse tilfelle kan fordelen
ved bare å ha 2 beviklede kjerner (f. eks. ved
igang-setningstransformatorer) dog berettige dette, når de
ulike spenningsfall for de tre faser ikke er av
vesent-lig betydning.
Nu kan det være av interesse å vite om man med
spesialtyper kan gjöre dette gunstigere. De fölgende
tall er basert- på 2 like enfasbelastninger.
Kjernetype med 2 ytre beviklede ben og ubeviklet
midtben med samme jerntverrsnitt (men rektangulær
form som åket) gir sammenligningstall 116,5 %, altså
relativt liten forbedring. Da er det teoretisk
gunstigere å anvende 2 manteltransformatorer med benene
i hverandres forlengelse og med mellemåket med
1/2 kjernetverrsnitt (som ytteråkene og ytterbenene)
idet sammenligningstallet blir 110 %.
Gunstigere ennu vil det være å lave en type
mot-svarende den 5-bene 3-fasetype med det midlere ben
og dets vikling utelatt. Hvis man her utförer åk og
ytre ubeviklede ben med tverrsnitt 1/.2 vil
in-duksjonen i disse deler ikke behöve å overskride
kjerneinduksjonen, hvis felttidskurven i disse deler
vil få en 3dje harmoniske lik 1/6 av den
grunnhar-moniske, hvad på grunn av permeabilitetsforholdene
vanligtvis omtrent vil intreffe. Dette vil öke tapene
i de ytre deler (med möderne blikk med relativt små
hvirvelströmtap) med ca. 10 %.
Uten hensyn til denne ökning blir, når b settes lik
den store midtre vindusbredde:
lj = (1,365 d -f- 1,58 h
ß = 0,992, a = 1,6
b), l, = n(d + 0,ib)
d =
0,95
WjT.
1,015
JK
q ^ b __ 1,605 0,504 __ 0,81
^ i^† v kV v Vf v
V
Q/Q.fjfv
= = 6*.
yts u Vt,
K= 1,07
Av hensyn til de större jerntap i de ytre deler vil
det være riktigere å regne med ca 108^5 %. Dette
er altså ca. 9 % gunstigere enn 2
enfasetransformatorer, og ved V-kobling for trefasebelastning blir
sammenligningstallet ca. 121 %.
Hvis to like enfasebelastninger skal fordeles så det
blir symmetrisk 3-fasebelastning primært, kommer vi
til 3-fase/2-fasetranformering. Herved er
Scott-koblingen med 2 enfasetransformatorer det vanlige.
Tar man herved ikke hensyn til at det undertiden kan
være önskelig å ha de to transformatorer identiske,
blir transformeringsomkostningene:
av de, de ved samme totalydelse vilde bli ved enfase
transformering og normal type.
y 2i +
5 sept. 1942
131
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
