- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1943. Elektroteknik /
81

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

Iinidlertid er det i artikkelen den feil, at
spor-skrittene for slöifeviklingene (yj skal være lik
den for bölgeviklingen ((/.,&) selv om de ikke er

lik 2 , således at hans eksempel (fig. 7 loc. cit.)

er feilaktig. Det kan være grunnen til at hans
avhandling ikke har vakt den opmerksomhet
den synes å fortjene.

Schack-Nielsen har i sin artikkel gitt den rik-

tige regel yss + ySb = \ og overrasker med med-

delelsen om at viklinger p — 2, = et helt ulike

tall, a = 8 for hver vikling, er utfört for
elektrolytisk bruk og kommuterer godt med
metallbörs-ter, mens större maskiner med m = 2 er utfört
med godt resultat (eksempler såvel hos Sequenz
som hos Schack-Nielsen). Det bemerkes at når
yss 4= ysb fortjener ikke viklingen lenger navnet
froskebenvikling, da spolens likhet med
froske-ben ophörer, og jeg vil da kalle den
Latourvik-ling.

Schack-Nielsen meddeler at slike viklinger med
p — 2, a= 16, m = 8 er mulige men ennu ikke
utfört uten dog å angi hvorledes. Det blir flere
paralelle strömveier enn etter den av Sequenz
op-stillte regel. For disse viklinger må borsten dekke
over minst m — 1 lameller (helst m lameller).
Latourviklingen (inkl. froskebenviklingen) har
den fordel at den ström som kommuteres når
en borste passerer en kommutatorlamell går to
forskjellige veier, hvorved selvinduksjonen
redu-seres, og den fordel at utjevningsforbindelsen
spares. Disse fordeler er emidlertid ikke
tilstrek-kelig til å rettferdiggjöre dens bruk ved normale
maskiner på grunn av komplikasjonen med to
viklinger og det viklinger ined forskjellig skritt,
hvis det ikke er et helt antall spor per pol.

Det blir derför ved spesielle maskiner, særlig
hvor de flere kommutatorlameller (m > 1) og/
eller den derved opnådde mindre lamellspenning
er av betydning, at denne vikling vil ha sin
spesielle berettigelse. Anvendelsen av den dobbelte

12

Fig. 1. Potensialdiagram for vikling med p = 2, a = <4,
S = K = 22, y„ = 5, gSb = 6, yks = 2, ykb = 9.

vikling synes enklere enn den tidligere nevnte
opdeling av hver vinding, hvorved det tilsvarende
kan opnåes, (undtagen fordelingen av den
kom-muterte ström på to forskjellige veier). Dette
blir da foruten ved maskiner for lav spenning og
relativ stor strömstyrke (elektrolyse) for
maskiner hvor produktet ydelse P gånger
omdreinings-tallet per minutt n er stor.7’9 Det er selvfölgelig
av verdi at formelen for ankerdiameteren D som
ved a = p og enkelt slöifevikling med en vinding
per lamell er

D = -^ ikke lenger gjelder, men derimot
n A ö ■ Ex

= 2 000 JP p
ti AS ■ Ex a
hvorved Ex betyr den midlere lamellspenning og
AS den lineære ankerbelastning (A/cm omfång),
og P ydelsen i kW. Herved blir man adskillig
friere i dimensioneringen f. eks. med valg av
mindre diameter og större lengde, hvilket kan mere
enn kompensere merprisen ved den dobbelte
vikling. Valget av poltallet blir også herved friere.

Av slike grensemaskiner er ifölge
Schack-Nielsen bygget bl.a. en maskin for 1 600 kW ved 750
omdreininger per minutt (P ’ n = 1,2 106) midlere
lamellspenning 13 V med meget gode
kommu-teringsforhold. Herved må produktet av anker
-hastigheten v i m/s og AS være lik ca 15 500, idet

— = 2 for hver vikling. Kompensasjonsvikling

var ikke benyttet, og såvel v som AS kan være av
normal störrelsesorden, mens P ’ n ikke er större
enn hvad kan opnåes ved enkel slöifevikling
med höit v • AS.9

Om disse Latourviklinger virkelig er skikket til
å bringe grensen for P • n op over det som er
mu-lig uten opdelning av hver enkelt vinding (som
nevnt ovenfor) er uten bygning og prövning
av en slik maskin vanskelig å avgjöre.
Imidler-tid er det for dette spörsmål av betydning om de
to viklinger for m = 2 også fullverdig tjener som
ekvipotentialforbindelser for hverandre, både av
art 1 og av art 2.

Man ser dette lettest ved å ta et enkelt eksempel,
og som det förste velger jeg en Latourvikling med
for såvel slöife- som bölgeviklinger, a = 4, p — 2,
S — 22, K =22. For slöifeviklingen er yks = 2,
yss = 5, hvorved der opstår to hver for seg
slutte-de viklinger, som i sine potentialdiagrammer er
identiske og hvor den ene av disse er tilsluttet
kommutatorlameller med ulike og den annen med
like nr. Se fig. 1, hvor tallene i hjörnene er
kom-mutatorsegmentnr, og der ligger en spole mellom
lameller, som har en nummerforskjell av 2. For

22 — 4

bölgeviklingen er yH — —y ~ 9 !/»» = 6>

hvorved der opstår en bare en gang sluttet vikling,
mens potentialdiagrammet dekker seg med det for
slöifeviklingen, når man bare tar hensyn til
poten-tialene på kommutatorsiden, mens her ligger en
spole mellom kommutatorlamellene 1—10—19
_6—15—2—11—20—7—16—3—12—21 osv. 5—
14—1. Gir vi sporet hvor den överste leder i

8 maj 1943

E 81

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jan 11 20:15:48 2021 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1943e/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free