- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1943. Elektroteknik /
82

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TekniskTidskrift

slöifeviklingeu förbindes ti) konimutatorlamell 1
også nr 1 osv., er det lett ut fra lamellnummerne
å besteninie i hvilke spor spoler mellom
forskjel-lige lameller ligger, f.eks. mellom lamell 1 og 3
ligger spoleside i spor 1 og i 1 + 5 = spor 6, og
mellom lamellene 3 og 12 (i bölgeviklingen)
spoleside i spor 6, og i 6 + 6 = spor 12. (I
bölgeviklingen er nr i överste spoleside 3 höiere enn nr av
utgangslamellen).

Ser vi nu på förbindelsen over
kommutator-lameller 1—3—12—21—1, så ligger disse
spole-sider i sporene (1 og 6) — (6 og 12) — (15 og 21)-—
(21 og 4). I spolesidene i sporene 6 og 21 opliever
de induser te spënninger bverandre i kretsen,
således at spenningene (1 + 4)—(12 + 15) tilsammen
må være 0. Nu ligger 1 og 12 og 4 og 15 nöiaktig
i en avstand av et polpar og forskjellige induserte
spenninger vil forårsake utjevningsströmmen, som
söker å gjöre felterne like. Som slike
utjevnings-forbindelser, art 1, tjener altså bölgeviklingen for
slöifeviklingeu eller om man vil de to viklinger
sammen.

Med hensyn til virkningen, som
ekvipotential-forbindelser av art 2, er forholdet imidlertid et
annet. Slöifeviklingen tjener nok til å bolde
poten-tialet av f.eks. lamell 3 midt mellom lamell 1 og
5 også for bölgeviklingen, men med hensyn til
å holde potentialet av f.eks. lamell 2 midt mellom
1 og 3, kan ikke den ene vikling fullt tjene som
ekvipotentialforbindelse for den annen. Der ligger
for bölgeviklinger en hel omgång (i dette tilfelle
5 spoler) mellom lamell 1 og 2. Hvis lamelltallet
(hvad ville være vanlig for firepolede maskiner)
f.eks. var 5—6 större ville også det
mellomliggen-de spoletall ligge tilsvarande höiere.

Tross av at bölgeviklingen forbinder de 4 omlöp
av slöifeviklingene med hverandre, er den derför
ikke virkelig skikket til å tjene som
ekvipotentialforbindelse av art 2, slik som vi har ved dobbelte
slöifeviklinger, f.eks. av Punga-typen2.

I denne henseende blir Latourviklingen neppe
bedre enn bölgeviklingen alene med samtlige
ekvipotentialforbindelser. Den eneste forskjell
måtte være at veien fra 1 til 2 delvis kan ha
mindre vekselströmimpedans (på grunn av de
meka-niske mere adskillte veier gjennom spolene) mens
motstånden ved Latourviklingen mellom lamell 1
og 2 nok blir större enn ved slöife- eller
bölgeviklingen med litt kraftige
ekvipotentialforbindelser.

Etter erfaringene med Latourviklingene med
5

a — 2p, ^ et helt ulike tall, skulle man tro at
P

dobbelte slöifeviklinger (eller flerdobbelte
bölgeviklinger) med passende utbygget system av
ekvipotentialforbindelser ville gi tilsvarende gode
resultater, men man kan neppe ved noen av dem
vente å kunne gå til samme höide med
lamellspenning etc. som man med grensemaskiner har
gjort ved enkel slöifevikling.

Imidlertid synes en vanlig vikling med
ekvipotentialforbindelser enklere enn en
Latourvik-ling (ihvertfall hvor det ikke er et helt antall spor
per pol, så yst, ‡ som det etter de ovenfor
gitte regler kreves ved p et likt tall og a ■= 2 p).

Der kan yderligere bemerkes at som kjendt ved
§

K~S og betingelsene ^ et helt tall og a — 2 p,

får man ved å forlenge sporskritt ys = + 1 en

2 p

dobbelt slöifevikling (selvfölgelig dobbelt lukket)
hvor man foruten de vanlige
ekvipotentialforbindelser av art 1 ved förbindelse fra
kommutator-side til maskinens bakside får fullt teoretisk t i 1
-fredsstillende ekvipotentialforbindelser av art 2,
på samme måte som man ved K — 2 S får ved

S 1

Pungaviklingen, hvor y, = - zt , altså trappe-

S S

vikling, da ’ = er et helt tall. En
undersö-2 p a

kelse av potentialdiagrammet for den tidligere
undersökte Latourvikling (fig. 1 mellom lamell I
og 3 for slöifevikling punktstrek. lamell 1—14
bölgevikling streket) viser at den slags helt
riktige förbindelser kan man ikke få selv om man
ville benytte förbindelser til baksiden. Det synes
ineg derför sannsynlig at man ved de ovennevnte
belt symmetriske dobbelte slöifeviklinger kan gä
til höiere grenseverdier for lamellspenningen enn
ved Latourviklingen med a — 2p (for hver av
viklingene).

5

For K > 2 S vil man ved "" og a = 2 p i almin-

a

delighet ikke kunne få anbrakt fullt
tilfredsstil-lende ekvipotentialforbindelser og lierfor synes

S K

derför viklinger med helt tall, men ikke hell

P a

tall å være å foretrekke, som Latourvikling eller
med slik utbygget system av
ekvipotentialforbin-delsen som tidligere omtalt.

Med hensyn til betydningen av at man herved
ikke kan få belt tilfredsstillende
ekvipotentialforbindelse av art 2, idet der er en hel omgång
spoler mellom f.eks. lamell 1 og 2, så blir denne
mindre jo flere veier man ved en omgång spoler
kan komme fra lamell 1 til 2, dvs. jo flere poler
man har. De kurver over lamellspenningens
for-deling som er offentliggjort8 for en Latourvikling
med p = 4, a = 8 (for hver), S = 116, K— 348,
tyder på at de månge veier for förbindelsen
mellom lamell 1 og 2 opveier den store lengde av en
omgång (43 spoler i serie). Selv om denne måling
sannsynligvis bare er gjort i tomgang hvor
ut-jevningsforbindelser av art 2 neppe har noen
opgave, ved en gang sluttet viklinger, tyder de
gode resultater med hensyn til kommutering, som
såvel Sequenz som Schack-Nielsen beretter om
(ved a = 2 p = 8) på det samme.

Når vi bar sett den teoretiske mangel ved
Latourviklingen med hensyn til fastholdelsen av
potentialet mellom nabolameller, altså virkningen
som ekvipotentialforbindelser av art 2, for
a = 2 p, må det undersökes om ved a > 2 p det
samme gjelder i like höi eller höiere grad.

Ved å undersöke de av Schack-Nielsen1 opgitte
viklinger med p = 2, K = 70, S = 70, a = 8,
y*s = 4, yki =31, resp. p = 2, Æ = 90, S = 30,
a = 8, yts = 4, yu, =41, finner man lett at også
her behöver man en, og bare en omgång for å

E 82

8 maj 1943

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jan 11 20:15:48 2021 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1943e/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free