- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1943. Elektroteknik /
83

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

32 tf

JJ

/•’/;/. 2. Potensialdiagram for vikling med p = 3, a = 9,
S — K — 42, yss — ysb = 6, «/*s = 3, (/*&= 11.

komme fra lamell 1 til 2. Bölgeviklingen tjener
altså som ekvipotentialforbindelse av art 2 om-

trent likedan for viklinger med — = 4, som ved

P

viklinger med ° — 2. Forskjellen er at slöife-

viklingen med ° = 4 tjener til å holde f.eks.

potentialet av lamell 5 midt mellom 1 og 9, mens
det må to omganger til for den metalliske
förbindelse mellom lamell 1 og 4.

Med hensyn til utjevning mellom polene danner
også ber fire spoler tilsammen en sluttet krets,
hvor fire spolesider liggende i samme spor motsatt
rettet ophever hinannens virkninger, mens de
övrige lederne 2 og 2 ligger diametralt. For
eksemplet K = 90, S — 30 vil f.eks. ligge mellom
lamell 1—5 og mellom lamell 42—46 slöifespoler
i sporene 1 og 8 resp. 14 og 21, mens mellom
lamellene 1—42 resp. 5—46 ligger bölgespoler i
sporene 6 og 14, resp. 8 og 16, så spenningen i
lederne i spor 1 og 6 må være lik spenningen i
16 og 21. Det bemerkes at fra lamell 1 i
slöife-viklingen går leder 1 i spor 1 og fra lamell 1 i
bölgeviklingen går leder 3 i spor 6, når lederne i
slöife- og bölgeviklingen nummereres uavhengig
av hverandre.

Heller ikke for disse tilfeller er det gruim til å
tro at Latourviklingen m.h.t. fastholdelsen av
lamellspenningenes likhet er bedre enn enten
slöife- eller bölgeviklingen alene, utstyrt med et
passende system av ekvipotentialforbindelser, og
de tidligere bemerkninger for «= 2 p gjelder
også for a — ép.

Del kan også være av interesse som eksempel å
undersöke potentialdiagrammet også for det
eksempel Sequenz8 viser med tredobbelt
froske-benvikling p — S, S — 42, K — 42, ysb = yss = 7,
rt = 9 (for hver vikling) i/ts = 3, ifu =11.

Fig. 2 viser potentialdiagrammet med nr av
kommutatorlamellene i hjörnene. Slöifeviklingen
er tre gånger lukket mens bölgeviklingen er en
gang lukket. Med hensyn til
utjevningsforbindel-ser av art 1 viser forholdet seg å være nöiaktig
som ved de tidligere eksempler. F.eks. spolene
mellom lamellene 40—1 og 29—32 i
slöifeviklingen ligger i sporene 40—5 og 29—36 og
spolene mellom lamellene 29—40 og 32—1 i
bölgeviklingen i sporene 33—40 og 36—1.

Spenningen i lederne i sporene 40 og 36 ophever
hverandre, mens sporene 1 og 29 samt 5 og 33
ligger nöiaktig en polpardeling fra hverandre.
Med hensyn til ekvipotentialforbindelser av art. 2
gjelder fremdeles at for å komme fra lamell 1 til
2 må man gå en gang rundt. Potentialet for hver
3. lamell blir fastholdt ved slöifeviklingen, men for
å komme fra lamell 1 til 3 må man gå to gånger
rundt. Med hensyn til disse förbindelser ligger

som det var å vente forholdet her ved –- = 3 mel-

P

lom det ved ° = 2 og - = 3.

P P

Også i dette tilfelle blir, som et blikk på
potentialdiagrammet viser, fastholdelsen av lamell
-potentialene i forhold til hverandre minst likeså
effektiv, om man istedetfor Latourviklingen
an-vender enten bare slöifeviklingen eller bare
bölgeviklingen og utförer ekvipotentialforbindelsen på

normal måte med ekvipotentilskritt av —.

I virkeligheten kan man ut fra hvilkensomhelst
èn gang sluttet m gjenget en polet vikling med p
gånger lamell- og sportallet og med samme skritt
få frem viklinger med mp—a paralelle
ström-veipar, hvor det ovenfor nevnt gjelder med
hensyn til ekvipotentialforbindelser.
Utjevningsfor-bindelsene av art. 1 vil bli fullstendig likeså god
som ved enhver normal slöifevikling og av art. 2
bedre jo flere polpar man har.

Erfaringene med Latourviklingene med ° = 2,

P

resp. — — 4, tyder på at den slags viklinger er

fullt brukbare, men inntil der foreligger inere
er-faring er det grunn til å tro, at man bör holde
lamellspenningene noget lavere ved disse (eller de
lilsvarende Latourviklinger) enn de man har
funnet å kunne gå til ved normale slöifeviklinger.

litteratur

1. Schack-Nielsen : Die Latoursclie- oder
Froschbein-loicklung, Elektrotechn. u. Masch.-Bau 1942, s. 342.

2. Arnold—La Cour: Die Gleichstrommaschine I, 1919,
s. 59 og 75, s. 83.

3. Richter: Elektrische Maschinen I, 1924, s. 90 og 97.

4. Alm : Elektromaskinlära I, 1926, s. 323, 324.

5. Bödefeld—Sequenz: Elektrische Maschinen, 1942, s. 265.

6. Walker: Specification and design of dynamo-electric
machinery, 1925, s. 517.

7. WIestman: Gränser vid dimensionering av
likströms-maskiner, Tekn. T. 1919 E h. 4, s. 67, s. 51.

8. Sequenz: Die Froschbeinwicklung, ETZ 1931, s. 995,
s. 999.

9. Fate-Hansen: Elektriske maskiners og
transformatorers utvikling, Elektrotekn. T. 1928, s. 268.

8 maj 1943

E 83

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jan 11 20:15:48 2021 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1943e/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free