Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
stige mens der enda er mulighct for at
produk-sjonsomkostningene for kull kan synke.
Destillasjonsmetodene
Sådan som destillasjonsmetodene blev drevet
før de amerikanske cracking-metoder kom til
an-vendelse, gjorde at man fikk ganske store kvanta
halvdestillerte jordoljer som med fordel kunde
benyttes til drift av dieselmotorer. Ved
anvendel-sen av cracking-metodene, hvorved man øker
ut-vindelsen av bensin fra 40—50 %, sier det sig
selv at den prosentuale del dieselolje eller
brend-selolje av en vektenhet råolje, blir betydelig
mindre, og det mindre kvantum man får blir
dessverre av en dårligere kvalitet enn for (dette
gjorde sig særlig merkbart i den siste tid før
krigen).
Med flyenes, automobilenes, traktorenes o.l.
maskiners sterke utvikling, stiger efterspørslen
efter bensin enormt. Det er derför knapt
sansyn-lig at destillasjonsprosessen blir forandret, tvert
imot vil det bli lagt ann på å skaffe bensin i første
rekke. Hele denne tendens innen
destillasjonsprosessen skulde da også vidne om at der blir et mer
begrenset kvantum dieselolje, som skulde stå til
rådighet.
Den politiske situasjon
Den forrige verdenskrig viste med stor
tydelig-het hvilken enorm betydning oljen hadde for
krigsførslen. Og denne verdenskrig med kollosal
innsats av fly, tanks og u-båter, har gjort det
ennu klarere for de ledende statsmakter, hvor
viktig det er å lia adgang til å skaffe sig
til-strekkelig olje. Man har derför grunn til å anta
at de nasjoner, som kommer til å sitte med
makten efter krigen, vil legge om sin politikk således
at der vil bli reservert ganske andre store kvanta
for flyvåpen, hær og marine enn før. I)et er også
spörsmål om det ikke blir regjeringene, som
kommer til å överta kontrollen av sel ve utvindelsen og
distribueringen, således at de resurser vår klode
har til rådighet blir bevart til bruk i politisk
øiemed, og at derför utførslen vil bli noe bremset
ved høyere priser eller andre forholdsregler.
Sett fra cl verdensøkonomisk staiuipunkt,
skulde man tro at det skulde vaTe riktigs! å
for-søke å anvende alle de energikilder, som finnes
ber på jorden, på en sådan mate at der ikke blev
rovdrift av den energikilde, som det kan ansees
lettest å benytte, men at enhver energikilde blir
benyttet der den var mest hensiktsmessig.
Tar man alle de betraktninger for sig, som er
nevnt ovenfor, skulde det synes rimelig at de
ingeniörer, som i fremtiden vil få med skibenes
fremdriftsmidler å gjøre, nøie studerer forholdene
og försöker å møte de forandrede forhold, som
kan opstå med honsyn til anvendelsen av
brenn-stoffer.
Hvis man nu undersöker saken litt nærmere,
finner man at der er en levende interesse for dette.
I Tyskland har man i den senere tid bestilt flere
store dampskibe, og nasjonaløkonomene
frem-holder betydningen av å anvende kull til
frem-drift av skibene. I Danmark arbeider man hårdt
for å anvende kull. Burmeister & Wain har nettop
bygget en dieselmaskin med drift av
generator-gass fremstillet av kull. Helsingör og andre verfter
arbeider med å modernisere dampmaskiner og
anvende vannrørskjelér. I Sverige er der
frem-kommet helt nye konstruksjoner av
dampmaskiner, og et stort antal 1 dampdrevne skibe er bestilt
av svenske redere. Hjemme i Norge har alle
verfter, men kanskje særlig Fredriksstad, Kahl
næs, Nyland og Porsgrunn kastet sig over don
opgave å få frem økonomiske dampmaskiner. Og
månge av de typer, som er kommet på markedet,
har allerede vist sig ganske konkurransedyktige.
For å studere anvendelsen av kull. bor man
først og fremst være opmerksom på de svakheter,
som hefter sig ved dette brennstoff.
For det første har man ved innkjøp av kull ikke
tatt tilstrekkelig hensyn til bedømmelse av
kvaliteten. Kullinnkjøpene har månge gånger blitt
gjort helt rutinemessig fra rederens kontor, og
man liar ofte kjopt billigste sort, hvor
brennsels-verdien har vært lav, tap gjennem ristene store,
og askegehalten noget høi. Ser man f.eks. hvordan
industrien har kjøpt kull, finner man en uhyre
stor forskjell. Når en eller annen fabrikk skal
kjøpe blir kvaliteten undersökt. Der blir innsendt
spesifikasjoner og tatt kontrollprover av kullene.
Dette kan kanskje være vanskelig å gjøre for et
rederi eller en kaptein, som må kjøpe kull på kort
varsel og på forskjellige steder, men jeg er helt
overbevist om at et bedre studium av kull og
an-vendelse av større fagkunnskaper ved innk jøpene
vilde rette betydelig ])å dette.
Kontrollen ved ombordbringelsen er dessverre
månge gånger svært mangelfull. Man får månge
steder en lekter halt längs siden av skibet med
opgave over at det finnes så og så månge ton kull
ombord, uten at man er istånd til å kontrollere.
Metoden ved at der gis kapteiner eller
maskin-mestre eu liten kommisjon ved bunkring, er
dessverre ikke utdødd, og bidrar ofte til at man ikke
far de bestilte kvanta ombord.
Lagring av kullene ombord i skibet
Dette var på de eldre skibe månge gånger svært
besværlig og forårsaket store trimmingsutgifter,
men i de nye skibe har man bygget og plassert
bunkerne således at det både er lettere å få
kullene ombord og lettere å få de ned til fyrplassen.
Man har nu også fått bunkerne således anbragt
at der stjeles betydelig mindre av skibets lastrum
enn før. De senest byggede dampskibe — hvor
man la kjelene på dekk, har vist sig å konkurrere
ganske godt med dieselskibe med hensyn til
kubikk.
20 nov. 1943
S 103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
