Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
fremstilling av bensin o.l. tynntflytende
brenn-stoffer kan skaffe sig et mellemdestillat
passen-de for drift av dieselmaskiner, er det ikke lykkes
mig å få noen full pålidelig beskjed om, men jeg
er fuldt på det rene med at prisen for dette
mellemdestillat, som skulde være passende ior drift
av dieselmotorer, vil bli likeså høy som dieselolje
fremstillet av "Crudeolje" fordi man av den sort
kull det kan bli tale om kan fremstille så månge
andre produkte, som betinger høy pris istedet for
dieselolje. Alle de sammenligninger og
betrakt-ninger jeg derför har gjort tidligere mellem olje
og kull, gjelder derför også olje som er fremstillet
av kull.
Hvordan forholdene ligger an ved utvinning av
skifferolje har det fortiden ikke lykkes mig å
skaffe noen pålitelige oplysninger om, men det vil
vel være naturlig at fremstillerne av sådan olje
også vil regulere sine priser efter
verdensmarke-dets noteringer.
Om utvinnelse av generatorgass ombord i
ski-bene med kull som grunnstoff med en spesielt
konstruert dieselmotor eller annen motor som
lremdriftsmaskineri, vet vi at Burmeister & Wain
nettop har installert et sådant anlegg.
Når maskineriet skal omtales og bedømmes vil
jeg gjerne ha sagt at det ansette firma Burmeister
& Wain med sin dyktige ingeniørstab ganske
sik-kert vil løse de opgaver, som vel nærmest ligger i
å forenkle anlegget og natur lig vis gjøre det så
driftsikkert som mulig. Svakheten ved anlegget er
den at det helst må benyttes spesielle kull, og da
helst så magre som mulig. Spörsmålet om skibet
kan bunkre i en hvilkensomhelst havn er derför
tvilsomt.
Et bilde av maskinarrangementet gir intrykket
av at det er ganske komplisert. Det viser sig at
plassbehovet er vel så stort som for et möderne
dampanlegg og vekten er heller ikke mindre enn
et dampanlegg — iallfall når det gjelder et
dampanlegg med vannrørskjeler.
Hvad pris angår anser jeg at et dampanlegg
kan fremstilles noe billigere. Burmeister & Wain
opgir at man kan klare driften med tre mann på
vakten, nemlig en maskinist, en smører, som også
skulde passé generatoren, samt en mann i
bun-keren. Erfarne inspektörer og konsulenter er
imidlertid av den opfatning at det nok bør være
en spesiell mann til å passé generatoren, således
at det mest sansynlig blir fire mann på vakten,
altså som et almindelig dampmaskinanlegg av
samme størrelse. Noe større besparelse på
man-skapsköntoen vil man derför ikke opnå.
Hvad vedlikehold og drift angår er det jo
almindelig kjendt at alle dieselanlegg betinger noe
høyere utgifter til vedlikehold og reparasjoner enn
dampanlegg. De opnådde resultater er ganske
gunstige idet Burmeister & Wain vil garantere et
forbruk av 0,326 kg/ihk/h inkludert nødvendige
maskiner for drift av anlegget.
Hvis man sammenligner dette tall med forbruk
av möderne dampmaskiner ligger det jo ganske
gunstig an, men ved sammenligninger må man
jo ta i betraktning at ved et möderne
dampmaskinanlegg er virkningsgraden ca 92 %, mens en
iiretakts dieselmotor har en virkningsgrad av ca
80 %. Setter man derför generatoranieggets
forbruk til 0,405 kg/hk eff/h, og sier at et möderne
dampanlegg bruker 0,45 kg/ihk blir dette ca 0,49
kg/hk eff/h for dampanlegget. Selv om man
regnér 0,10 kg som forskjell i generatoranieggets
fa-vør skulde med 200 døgn i drift og med en
kullpris av ca 20 kr/t kullbesparelsen beløpe sig til
0,10 X 1 000 X 24 X 20 X 200 eller ca 9 600 kr.
per år.
Hvad den utvundne tjære — som skulde
ut-gjøre ca 60 kg/t forbrendt kull — kan forvandles
til i penger er det meget vanskelig å uttale sig om.
Man vet at tjæreprisen idag skulde dreie sig om
ca 15 øre/kg og at man årlig utvinder: 116 640
kg som ombord vil ha en verdi av 116 640 X
X 0,15 = 17 469 kr lår. Denne kulltjære er det jo
meningen å benytte en del av — si iallfall
halvparten til drift av hjelpemotoren ved land og
delvis under drift i sjøen — så dette kvantum kan jo
ikke føres til generatoranieggets favør, når der
trekkes sammenligninger mellem dette og
dampanlegget.
Hvad resten — la oss si ca 60 000 kg — angår,
vil vel minst en tredjedel av ombord prisen
med-gå til ilandbringelse, rensning, emballasje og
transport, så det vil knapt bli mer enn ca 6 000
kr. i overskudd av tjæreproduksjonen. Det skulde
således spares inn ca 15 600 kr/år på
brendsels-kontoen. Imidlertid er anskaffelsesummen for en
såvidt stor dieselmotor (denne må gjøres ca 15 %
større enn tilsvarende oljedrevet dieselmotor) og
et gassgeneratoranlegg ca 25 % høyere enn et
möderne dampanlegg. Merprisen skulde derför
idag beløpe sig til ca 200 000 kr. Skal anlegget
nedskrives til null på 20 år med 5 % renter blir
de årlige amortiseringsutgifter ca 16 000 kr. Man
ser herav at det man sparer inn på
brendsels-kontoen i høy grad slukes av
amortiseringsutgifter, hertil kommer at utgiftene for reparasjoner
og vedlikehold av en dieselmotor med generator
anlegg ganske sikkert vil bli betydelig større enn
for et möderne dampanlegg. Hvad smørjolje
angår bruker generatoranlegget ca det tredobbelte
av et dampanleggs.
Et kullgeneratoranlegg med dieselmotor som
utarbeides av Burmeister & Wain kan derför ikke
sies å by på noen fordeler likeoverfor et
almindelig dampanlegg. Disse betraktninger må gjelde på
nuværende tidspunkt, men det foreligger som før
nevnt store muligheter for at det anerkjendte
skibs- og maskinverksted kan forbedre anlegget
så både anskaffelsespris og driftsutgifter kommer
ned. Den primære hensikt med dette anlegg har
naturligvis vært å skaffe et aggregat, som uten
20 nov. 1943
S 105
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
