Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
altfor store utgifter kan skifte fra kull til olje og
benytte begge brennstoffer; men man må ikke
tape av syne at denne fordel også med letthet kan
opnåes med et möderne dampmaskinanlegg, idet
man anordner kjelene både for kull og oljefyring.
Det tredje alternativ, nemlig det å bygge de
mest möderne dampmaskiner og kjeter på
grunn-lag av tidligere erfaringer er efter min mening den
løsning, som ligger nærmest. Man liar da allerede
sa meget a bygge på. Passende kullsorter kan man
få i de fleste havne. Kullenes ombordbringelse er
det ellerede ordnet noenlunde bra med ved
eksiste-rende spruter og bunkringsapparater og noen
mangel på bunkers tror jeg knapt det kommer til
å opstå, da det ved liarping og sortering alltid vil
opstå store kvanta kull for små eller for
uegens-artet i kvalitet til industri eller til kjemiske
formål som alltid vil egne sig til bunkers. Videre har
verksteder og rederier lettere for å skaffe sig
erfarne folk både for bygging og drift av maskineri
ombord i skibene.
At jeg har rett i disse synspunkter beviser det
faktum at så månge ledende verksteder og
ma-skinbyggere nettop i de siste 20 år, hvor
diesel-maskinene har vært så fremherskende, ikke har
glemt dampmaskinene men i særskilt høy grad -—
stimulert av diesehnaskinenes fremgang og
be-lært under arbeidet med disse, — liar bidratt til å
forbedre dampmaskinene.
Jeg kan jo bare nevne at Burmeister & Wain
— i den tid, da firmaets ry sto høyst som
diesel-motorbyggere, konstruerte og bygget sin
utmer-kede likestrømsdampmaskine. Det store
diesel-maskinverkstedet Werkspoor har bygget möderne
dampmaskiner like op til 1939. Sveriges største
verft Gøtaverken har sin vel kjendte og
høyståen-de "ångmaskinavdelning". Hos Kockum — som
jo også bygger jernbanevogner, broer og
sukker-bruksmaskiner, — er der også bygget moder-
DisponibeH varmefall ca t/kg
350 r
Fig. 1. Skjematisk diagram visende disponibelt varmefall
ved forskjellige damptrykk (efter H I’ Christensen).
ne dampmaskiner, og såvidt jeg er orientert har
verkstedet ikke tenkt på å nedlegge denne
av-deling. De fleste større tyske verfter har ved
siden av dieselavdelingen sine
dampmaskinav-delinger, livor der anvendes store summer lor å
eksperimentere med å frembringe mere
økono-miske kjeler og dampmaskiner. I England og
Amerika er det jo bekjendt at interessen for
dampdrilt er meget stor. Særlig interesse har
amerikanerne vist for dampturbiner.
Man kan med rette tale om en rennesanse for
skibsdampmaskinen, en interesse som de tekniske
tidsskrifter også har gitt en gjenspeiling av, en
företeelse som er meget interessant å studere noe
nærmere.
Yalg av dampkjel
Når man idag skal velge hovedkjel (eller kjeler)
for et økonomisk dampmaskinanlegg — så
gjel-der det ikke bare å undersøke virkningsgrad,
dampbesparelse etc., men det gjelder også å velge
en kjel, som passer for den skibstype, hvor kjelen
er tenkt installert og ikke minst å ta hensyn til
driftssikkerheten. Det gavner jo en reder lite om
det spares endel inn på brenselskontoen hvis
ut-giftene ved vedlikehold, reparasjoner og tidstap
sluker det som spares inn.
De veier man må gå for å opnå bedre økonom]
ved et dampmaskinanlegg, er å forhøye den
disponible varmetilgang, og dessto høyere trykk man
kan arbeide med og dessto mer man kan øke
dampens temperatur ved overhetning — dessto
større skulde det disponible varmefall bli.
Med hensyn til den varmetilgang man har til
rådighet ved de forskjellige trykk og
temperaturer, henvises til fig. 1. Dette diagram er ganske
intressant, idet det viser kurven for det
disponible varmefall ved en damptemperatur henimot
400°. Man ser lier at økningen i varmetilgangen er
betydelig høyere mellen! 10 og 20 at trykk, enn
mellem 20—30 at, og når damptrykket kommer
opp i ca 40 at, går kurven nesten horisontalt.
Noe særlig stor vinning er det derför ikke ved å
gå over 40 at trykk, og det er nesten dobbelt så
stor vinning ved å gå opp fra 10—20 at enn fra
20—30 at.
Damptrykket har tidligere -— for almindelig
dampmaskinanlegg — vært begrenset til ca
16—17 at, hvilket i de senaste år har vært
benyttet i almindelig skotske kjeler. Ing. J E
Johansson ved Gøtaverken har i et foredrag"
(hvori han går varmt inn for fortsatt anvendelse
av de skotske kjeler) nevnt at man uten større
vanskeligheter skulde kunne bygge sådanne kjeler
for et üykk av 21 at. Han nevner som et eksempel
at tykkelsen på mantelplatene for en ca 120 m~
dampkjel ikke blir mer enn 38 nnn og at
klassi-fikasjonsselskapene tillåter å benytte fyranger
med 950 mm innvendig, 1 050 mm utvendig
diameter, så for mindre kjeleanlegg skulde man
S 106
20 nov. 1943
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
