Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
stånden ikke spiller så stor rolle. Jcg mener
derför at når det gjelder kjeler, som skal fy res med
kull (eller alternativt med kull og olje) for drift
av stempeldampmaskiner for middelstore anlegg
er Prudhon—Capus kjelen for tiden den kjeletype
som er mest hensiktsmessig.
I det foregående er nevnt 0111 de praktiske
muligheter for å øke trykket. Et annet middel til
å øke økonomien er å forhøye dampens
temperatur ved overhetning. Efter de opplysninger, som
foreligger, skulde det disponible varmefall øke
jevnt og sakte stigende med dampens temperatur
så det skulde derför, i allfall teoretisk sett, lønne
sig å drive overhetning så høyt som mulig.
Imid-lertid er det av hensyn til driftssikkerheten ikke
tilrådelig å la temperaturen i høytrykkscylinderen
overstige 350—360°C, da der eliers blir
vanske-ligheter med stempelringer og pakningsbokser.
Selvfølgelig kan man utnytte en ennu høyere
damptemperatur ved å innføre mellemforvarmer
og opphete den damp som strømmer (gjennem
og mellemforvarmeren) til lavtrykkscylinderen
med høytrykksdampen. Men det er å komplisere
maskinanlegget ganske betydelig.
For store anlegg med cylindere, som har store
veggarealer, kan det muligens være på sin plass,
men for mindre og mellemstore anlegg — og
sær-lig for jevnstrøms kompound maskiner (bare 1
lavtrykkscylinder) er det tvilsomt at det i
leng-den lønner sig, da man ved den nevnte
overhet-ningstemperatur skulde undgå
overflatekonden-sasjon uten mellemforvarmer.
Med hensyn til valg av overhetningstype skulde
det ligge innenfor mulighetens grense å oppnå en
overhetningstemperatur av ca 350°C ved i
Prudhon—Capus kjel kun å installere overhetere
i ildkassene. Derved oppnår man først og fremst
å komme i beröring med den varmere del av
ild-passasjen, så overhetningsrørene kan gjøres
kor-tere. Damphastigheten blir den samme for alle
elementer og trykkfallet fra kjel til
høytrykks-cylinders manøverventil minst mulig. De
alminde-lige røkrøroverhetere har nemlig vist sig å virke
hindrende for en god forbrenning ved kullfyring,
da det jo er viktig at det frie areal gjennem
røk-rørene ikke må være mindre enn en viss
prosent-sats av ristflaten.
Skal man oppnå dette, må man gjøre
røk-rørenes diameter ganske store — ikke under 3" —
og sel v med såvidt store ror oppstår der of te
for-snevring på grunn av lekke rør (salt og sot). Ved
de høye trykk på ca 22 at blir kjelene
forholds-vis store, hvis røkrørene skal gjøres med såvidt
stor diameter, så hvis det er muligheter for å
undgå røkrøroverhetere kan kjelene gjøres
mindre og billigere.
Det kan jo gjøres den innvending, at
ildkasse-overhetere, som er utsatt for adskillig høyere
temperaturer enn almindelige røkrøroverhetere, har
kortere levetid, men det kan ikke være vanske-
ligere å skaffe passende materialer for de
først-nevnte enn for de deler av røkrørelementene som
nu vanligvis blir stukket inn i ildkassen på
almindelige skotske kjeler. Sådanne
røkrørelemen-ter har sogar lettere for å bli ødelagt fordi den
utvendige temperaturen er så vekslende og
ele-mentenes spisser mere utsatt for ødeleggelse enn
ved ildkasseoverheterne, hvor temperaturen er mer
konstant og elementene har store bøyninger.
Det varmetap, som oppstår ved at
forbrennings-gassenes värme ikke utnyttes, kan reduseres
adskillig ved å bruke avgassene til å oppvarme
for-brenningsluften. Ved Howdens vanlige förvärmer,
hvor forbrenningsgassene går gjennem rørene,
opnåes en lufttemperatur av ca 100°G. Ved å la
gassene gå utenom og luften gå gjennem rørene
kan gassenes hastighet velges lav (ca 3 m/s) og
lufthastigheten relativt høy. Ved en sådan
luftfor-varmer blir luftens temperatur ca 150°C om der
brukes samme varmeflate som for en almindelig
Howdens. En såvidt høy lufttemperatur kan
an-vendes ved håndfyring uten større fare for at
asken skal sintre (iallfall for de fleste kullsorters
vedkommende).
Ingeniör J E Johansson ved Gøtaverken har
beskrevet og gitt en skisse av en sådan
luftforvar-mer2. Forvarmeren er firkantet. Den er plasert
mellem røkopptaket og skorstenen. Fra viften
ledes en luftkanal til forvarmerens øvre halvdel og
i forkant av denne. Luften går i en dobbelt
passasje gjennem rørene (omtrent som
kjølevan-net i en kondensator) til fyrgangene. Hastigheten
er valgt så lav og rørene plasert i vertikale rader
for å få såvidt liten motstånd at nian tross den
lave avgasstemperatur får undertrykk over
ris-tene, hvilket er nødvendig for håndfyring. Ved
anvendelse av denne luftforvarmer kan kjelens
virkningsgrad efter oppgaven — økes med op
til 31/* %.
For yderligere å nyttiggjøre sig värmen i
avgassene kan man også arrangere en slags for-
Fig. 4. Opvarmningsarrangement av
forbrenningsluftens sugeside.
20 nov. 1943
S 109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
