- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1943. Skeppsbyggnadskonst och flygteknik /
113

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

Fig. 8. Mindre liøytrykksmaskine med høytrykkscylinder
uten bakboks. Bemerk likheten mellem denne maskin og
en dieselmotor.

brendselolje av 10 000 cal/kg, hvad tilsvarer
0,455 kg kull per ihk-time med kull av ca 7 000
cal/kg og 0,435 med kull av ca 7 500 cal/kg.

Som man ser er disse høytrykksmaskiner med
vannrørskjeler ikke mer økonomiske enn
maskin-anlegg med normalt trykk hvor Bauer Wach
lav-trykksturbiner er anvendt. Selvfølgelig kan
også disse høytrykk Lenz maskiner arbeide sammen
med lavtrykksturbiner og brendselsforbruket
der-ved forminskes noe. Det skulde da være mulighet
for å få kullforbruket ned til ca 0,375 kg/ihktime.

Hvis man sammenligner dette tall med de tall
som ingeniör J E Johansson fra Gøtaverken
frem-legger3, hvor han mener at man ved en kullfyrt
cylinderisk kjel ined et arbeidstrykk av 21 at og
med en kvadruple expansions maskin med
Gøta-verkene lavtrykk turbin kan opnå et
forbruks-tall av 0,361 kg per ihktime, anser jeg at det for
tiden er meget som tåler for å unngå den risiko
med hensyn til driftsforstyrrelser, som er
förbundet med å anvende såvidt høye trykk som 50 at
og over, selv om dette maskineri blir noe lettere.
Man må naturligtvis ikke undlate å ta i
befraktning den vektbesparelse som høytrykksanlegget
betinger.

I sitt foredrag nevner Christensen4 at vekten for
et almindelig dampskibsanlegg med skotske
kje-ler og Lenz maskin med lijelpemaskiner skulde
være ca 275 t, hvad der vel kan være riktig, mens
et høvtrykk dampanlegg med Helsingörs høy-

f 300 X 500 X 1 000 __ t.

trykksmaskin–––-med 50 at trykk

J 950

skulde veie 150 t.

Selv om det siste tall forekommer mig noe lavt
skulde det være tilstrekkelig for en preliminær
sammenligning. Setter man altsaa skibets økede
lasteevne til ca 125 t og regner man en
gjennem-snittsfrakt av 1,25 $/1 per måned (d.e. ca 5 kr.)
i 10 måneder blir dette ca 6 500 kr/år — muligens
noe stigende med høyere frakter.

Med hensyn til rumbesparelsen mener dir.
Christensen at man kan opnå å gjøre
maskinrummet med bunkers ca 4,6 m kortere. Dette er jeg
imidlertid knapt enig med ham i da han i sin
sammenligning har antydet et meget gammeldags
maskinanlegg. For det første kan man ved en
förnuftig plassering av kjelene eller kullbunkerne
gjøre maskinrummet betydelig mindre (se fig. 9
og 10). For det annet kan man ikke begrense
maskinrummets størrelse til mindre enn 13 % av
bruttotonnagen for i henhold til målereglene å
opnå 32 % reduksjon. Regner man at besparelsen
i vekt (125 t) nødvendiggjør 7 500 kubikkfot mer
lasterum (60 kubikkfot/t) er dette ganske
sik-kert den rumbesparelse man i praksis kan gjore
regning med.

Hvad den forøkede lasteevne på grunn av
mindre bunkerbeholdning angår, avhenger jo
denne av hvor månge dage skibet er i sjøen med
last på kjølen, reisenes varighet etc. og hvor meget
kull man virkelig kan spare. På timecharter er jo
iallfall permanente bunkers inkludert i den
død-vekttonnage der betales frakt for, så der vil det
knapt være tale om noen besparelse.

Fig. 9. Forskjellige kjelerarrangement. T. v. fra Fredrikssta ds Mekaniske Verksted, i midten fra Langesunds Mekaniske

Verksted og t.h. på platform agterut.

20 nov. 1943

S 113

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:28:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1943s/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free