Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
Selv om man anser at Johanssons opgave er noe
optimistisk og legger et forbruk av 0,4 kg ihk/time
for en möderne maskineri med ca 20 at trykk og
0,375 for et mer innviklet maskineri med ca 50 at
trykk til grunn og regner at skibet er i sjøen
maksimum 4 måneder med last på kjolen, skulde
besparelsen knapt bli mer enn 4 800 kr/år når
man regner 5 kr/t/måned i netto fortjeneste.
Den totale ärlige besparelse i kullforbruk og
innvundne lasteevne ved å bruke et
høytrykks-anlegg istedet for et dampmaskinanlegg med
normalt trykk blir derför følgende:
200 dage i sjøen, 1,2 t à 20 kr............... 4 800 kr.
Besparelse ved forøket lasteevne på grunn av
lettere maskinanlegg ...................... 6 500 kr.
Besparelse ved forøket lasteevne på grunn av
mindre kullbeholdning .................... 4 800 kr.
Total 16 100 kr.
Man ser herved at det er et ganske anseelig
årlig beløp som det er muligheter for å innspare.
Imidlertid er å bemerke, at denne opstilling er
ba-sert på et forholdsvis optimistisk syn på
høy-tiykksanleggets økonomi og dets ringe vekt.
Disse 16 100 kr. skal altså bestride amortisasjon
og renter for merkostendet av det dyrere
maskinanlegg. Videre betaler de ganske sikkert større
re-parasjonsutgifter og merutgifter til høyere
utdan-net maskinpersonal. Å fastsette tall for dette, er
for tiden vanskelig, men la oss si at merkostendet
for et høytrykksanlegg er 100 000 kr. og at denne
sum skal amortiseres i løpet av 20 år med 5 %
renter. Dette utgjør da ca 8 000 kr/år.
Settes merutgiftene til reparasjonene så lavf
som 500 kr/måned dvs. 6 000 kr/år og lioyere lønn
til maskinpersonalet 200 kr/måned, får man ialt
15 900 kr. årlig på denne konto. Tar man dertil
hensyn til den betydelige større risiko med
drifts-forstyrrelse og derav følgende tidstap, mener jeg
at mindre og middelstore rederier ikke bør
til-råes å gå inn for høytrykks dampanlegg på det
nuværende tidspunkt, men av vente utviklingen av
denne maskintype.
Spörsmålet blir da hvilken type dampmaskiner
man skal velge for å opnå mest mulig økonomi
uten å ta noen større risiko med hensyn til
drifts-forstvrrelser.
Fig. 10.
Forskjell
mellemKald-ness Verksteds
kjele-arrangement (överst).
Nylands arrangement
(i midten) och
gammeldags arrangement
(nederst).
Professor J L Mansa har i sitt foredrag ved
det 2det Nordiske ingeniørmøte i Oslo i juni 19385
gitt en kortfattet og grei översikt over nyere
skibs-stempeldampmaskiner.
Siden den tid er Gøtaverken fremkommet med
sitt projekt med en kvadrupel ekspansjonsmaskin
med Gøtaverkens lavtrykksturbin og kompressor.
Gøtaverkens maskin gir inntrykk av ä være et vel
gjennemtenkt projekt og vil uten tvil gi gode
øko-nomiske resultater, men det blir noe komplisert
og vel kostbare med mellemheter, fire cylindere
av forskjellige storrelser og hele anlegget synes
avpasset til Gøtaverkens patent så lavtrykksturbin
og kompressor kan få best mulig arbeidsforhold.
Jeg mener man kan forenkle
stempeldampma-skinen noe og få omtr. det samme forbruk samt
større nyt te av lavtrykkdampen på en annen
måte.
Mansa nevner i sitt foredrag at de maskiner
som er mest kjent av nyere konstruksjon hører
til en av gruppene turbokompoundmaskiner eller
kompoundmaskiner med likestrom. Han nevner i
korthet litt om konstruksjonen og fordelene ved
de forskjellige typer kompoundmaskiner med
likestrøm uten å komme inn på
konstruksjonsdetaljer, men forøvrig kommer han med endel
in-teressante tall om forbruk, anvendeligliet og
økonomi.
Han setter Fredrikstad dampmotor op som den
mest økonomiske kompoundmaskin med
like-ström med laveste dampforbruk 4,2 kg damp per
ihk-time, men nevner at
turbokompoundmaski-nene skulde være ennu 10 % mer økonomiske
med et forbruk av henimot 0,4 kg kull per
ihk-time, hvad der vel må ansees å være litt lavt.
Om anvendeligheten skriver han at
likestrøms-maskiner lar sig bedre tilpasse ved varierende
be-lastninger og egner sig derför f.eks. til
kystrute-skib o.l. Turbokompound maskinen kommer
for-trinnlig til sin rett ved länge reiser med stø fart.
ganske særlig i hårdt vær. Turbomaskinen blir
ikke trotlet selv om propelleren kommer over
van-net, omdreiningstallet går bare lite op mens
propelleren er fri og når den ätter kommer i vannet
yder den stråks sin normale ydelse. Herved kan
skib med turbomaskiner gjøre bedre fart enn
andre skib i dårlig vær under eliers like forhold.
Jeg er stort sett enig med professor Mansa i de
synpunkter jeg har citert fra hain ovenfor og har
fått disse bestyrket under min praksis, hvor jeg
har hatt anledning til å sammenligne resultatens
fra forskjellige typer dampmaskinanlegg.
Imidlertid tror visstnok ingeniörer og
maskin-mestre som ikke tidligere har hatt med
Bauer-Wach-turbiner å gjøre at det er en komplisert sak
å skjalte inn lavtrykksturbinen. Så er dog ikke til
-felle. da hele innskjaltningsmekanismen er så
enkel og "foolproof" at det er et øieblikks sak å
företa en slik inn- eller utskjaltning.
Lavtrykksturbinen kan derför godt være innskjaltet også for kor-
S 114
20 nov. 1943
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
