- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / 1943. Skeppsbyggnadskonst och flygteknik /
115

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Teknisk Tidskrift

tere sjørciser og bidra til mer jevn gang av
maskineriet og nedsetning av kullforbruket. For
eksem-pel brukte alltid "Stavangerfjord ’ og
’"Bergensfjord" sine lavtrykksturbiner längs kysten også den
forholdsvis korte strekning Stavanger—Bergen.

Hvad lavtrykksturbinens arbeide som svinghjul
betraktet viser det sig i praksis at dette har en
långt større betydning enn man skulle tro. Det er
derför ganske interessant at det er særlig
kap-teiner og styrmenn som uttaler sin begeistring
for dampmaskiner med Bauer-Wach-turbiner. Jeg
tror saken har en psykologisk side. Ved
almindelige stempelmaskiner ruser maskinene sterkt når
propelleren kommer över vannet. Denne rusning
forårsaker sterke rystelser i skibet særlig når
dette er lett lästet eller i ballast og den nervositet
som kan opstå hos de ansvarshavende resulterer
ofte i at farten blir slått av og at skibet blir gående
med redusert fart lengere enn strengt tatt
nød-vendig.

Har man en maskin med Bauer-Wach-turbin,
elemineres rusningen. Rystelsene försvinner og
maskinen får gå med sitt normale
omdreinings-antall selv i meget høy motsjø. Det forekommer
mig derför: Hvis man ikke vil gå inn for meget
høye damptrykk, hvad jeg i det foregående har
nevnt endel betenkeligheter ved, så vil den
naturlige løsning være å utnytte lavtrykkssiden av
dampens varmefall på den beste måte og dette
gjøres uten tvil, og fortiden best ved hjelp av en
riktig konstruert stempelmaskin, som arbeider
sammen med en lavtrykksturbin og er försynt
med et effektivt og möderne kondensatoranlegg.

Jeg nevner kondensatoranlegget fordi jeg mener
at det f.eks. vil være av liten nytte å installere en
Bauer-Wach-turbin i et skibe, som utelukkende
skal gå i kyst og elvefart f.eks. paa kinesisk
far-vann, hvor kondenseren har en tilbøielighet til å
fylles med sand og siam. Selvfølgelig er det heller
ikke hensiktsinessig å installere Bauer-Wach
an-legg på mindre anlegg og på spesialskibe som
fergebåter, isbrytere eller bergningsbåter, hvor
kullforbruket ikke spiller noen avgjørende
betydning og hvor anlegget ikke passer.

Hvad nu valg av stempelmaskiner angår så har
fremgangsmåten ved konstruksjon og bygging
undergått en vesentlig förändring fra omk. 1920 og
utöver. Før denne tidsperiode bygget de
forskjel-lige verksteder almindelige
triple-ekspansjonsma-skiner efter verkstedets egne spesifikasjoner og
man valgte størrelsen passende for det skib som
skidle ha maskinen. Efter 1920 har inan — særlig
her på kontinentet — laget endel
standardmaskiner således at man innenfor 5—7 størrelser kan
skaffe passende maskiner fra ca 400 op til 5 000
ihk.

Såvidt jeg vet, begynte konstruksjonsfirmaet
Wilhelm Salge med dette idet de konstruerte og
utbygget 7 typer standard Lenz-maskiner. Ved
konstruksjonen av Lenz-skibsdampmaskiner har

man tatt særlig hensyn til å normalisere
tilvirk-ningen og forsøke å gjøre så månge deler som
mulig av like dimensjoner. Salge har så trått i
förbindelse med et stort antall første klasses
verksteder, og man far således en samarbeidend stab av
ingeniörer som utbytter erfaringer og som alle
bidrar til å fullkommengjøre og forbedre
økono-mien og konstruksjonene omtrent som for de
fleste dieselmotortyper.

Den samme fremgangsmåte er fulgt av
Christiansen & Meyer, og i Norge av Fredrikstads
Me-kaniske Verksted, som også har standardisert
maskinstørrelsen og betegnet disse med visse
nummer, således at de med forholdsvis få
maskintyper kan skaffe passende maskiner fra ca
500—3 500 ihk. Andre kjendte byggere av
skibs-dampmaskiner, som Helsingörs Jernskibs og
Maskinbyggeri og Moss Værft & Dokk A/S, har,
såvidt jeg vet, ennu ikke kommet så långt med
standardisering, men har forskjellige
dampmaskintyper under utvikling. Jeg antar dog at også
disse verksteder kommer til å følge ovennevnte
retningslinjer.

Det sier sig jo selv at når enkelte
konstruk-sjonsfirmaer og verksteder tar op konstruksjon
og bygging av dampmaskiner både for eget verft
og for å supplere til andre skibsbvggerier, vies
konstruksjonen av maskintypen og
gjennemarbei-delsen med henblikk på produksjon, långt mere
arbeide, enn når der ved et stort antall
verksteder bygges en speciell dampmaskin for hver en-

Fig. 11. Turbokompoundmaskin. Anvendt paa et meget
stort antal norske dampskibe mellem 2 000 kg og 3 000 t.
Bygget i perioden 1930—1940.

20 nov. 1943

S 115

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:28:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1943s/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free