Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
maskinene elektriske og de dampskibe som er
kontrahert efter krigen i Sverige får elektriske
hjelpemaskiner. Strøm skaffes av to ca 50 kW
generatorer drevet av compound dampmaskiner
som får overhetet damp.
Ilele arrangementet med elektrisk drevne
hjelpemaskiner, og da også elektrisk drevne
dekks-maskiner ser teknisk sett utmerket ut. Det er jo
riktig at de månge hjelpemaskiner er
uøkono-miske og trenger adskillig mer pass og
repara-sjoner enn elektrisk drevne maskiner. Men, ennu
fåes de fleste dampdrevne hjelpemaskiner
(iall-fall i fredstid) som standard fabrikerte maskiner,
som er billigere i anskaffelse, mens passende
compoundmaskiner av en 100 hk kapasitet vel
må bygges spesiellt. Disse forholdsvis store
dampmaskiner må ha hjelpekondensator hvis de skal
bli økonomiske (iallfall i land). I sjoen kan
jo avdampen ledes til en fødevannsforvarmer,
men da blir det mottrykk og mindre økonomi.
Anlegget blir absolutt dyrere i anskaffelse. Hertil
kommer at man sannsynligvis må ha en
elektriker som ekstra offiser ombord.
For större anlegg er elektrisk drift uten tvil det
riktige, men for mindre anlegg kan det være fare
for å komplisere og fordyre. Dampteknikere av
idag vil gjerne få et så lavt tall som mulig for
forbruket av kull per ihk-time, men den
forret-ningsmessige side av saken må jo ikke tapes av
syne.
Johansson sier i sitt foredrag at
brendselsbespa-relsen ved elektrisk drevne hjelpemaskiner vil
ut-gjøre ca 2 % av det totale forbruk. For et total
forbruk av ca 20 t/døgn, skulde således innspares
ca 0,4 t i samme tidsrum. Regner man at skibet
er i sjøen ca 200 døgn per år vil den årlige
bespa-relsen bli ca 80 t. Med kullpris av 20 kr/t utgjør
dette 1 600 kr/år. Den innvundne lasteevne er
ube-tydelig, men regnes denne til ca 400 kr. blir
total-besparelsen ca 2 000 kr/år. Er nu merprisen lavt
regnet 30 000 kr. vil amortiseringsutgiftene
regnet med 20 års amortisasjonstid og 5 % rente
be-løpe sig til ca 2 400 kr/år. Hertil kommer at de
store dampmaskiner ganske sikkert vil bruke
adskillig mer smørolje. Forretningsmessig sett er
det derför ingen vinning uten muligens noen
reklameverdi hvis skibet frembys for timecharter.
Å fastsette noen verdi for dette, er vanskelig.
Hvad nu dekksvinsjer angår er forholdene
om-trent det samme. Om man regner ti 3 t vinsjer
med 16 hk motorer og bruksprocenten settes til
25 % av maksimalydelsen, blir middelydelsen
10 X 16 X 0,25 = 40 hk.
En almindelig dampvinsj bruker på grunn av
at fyllingen er meget stor, at det brukes mettet
damp og på grunn av avkjøling og derav følgende
kondensasjon i de länge rørledninger svært
meget damp; der opgis ca 50 kg damp per hk-time.
For 10 vinsjer blir dampforbruket ca 40 X 50 ~
= 2 000 kg/h.
Om man nu anvender elektriske vinsjer drevet
med strøm fra en möderne dampdrevet generator
(overhetet damp og hjelpekondensator med elektr.
dreven kjølevannspumpe) skulde dampforbruket
(ifølge Johansson) ikke bli mer enn ca 15 kg
damp per hk-time regnet med nødvendige pumper
etc. i maskinen. Dampforbruket skulde da ikke
være høyere enn 15 X 40 = 600 kg/h og
damp-besparelsen ca 1 400 kg/h. Regner man 1 kg kull
for 10 kg damp skulde det altsaa kunne spares
140 kg kull i timen eller ca 1,12 t per 8 timers
arbeidsdag.
Besparelsene i vedlikehold og reparasjoner,
ligger vel i de elektriske vinsjers favør. En
dampvinsj har et veldig antall dele, som beveger sig og
slites hurtig, op dampvinsjreparasjoner kan være
meget kostbare, særlig i amerikanske havne.
Elektriske vinsjer repareres jo som regel av
oni-bordværende elektriker ved andvendelse av
re-servedele og ved riktig behandling er det sjeldent
at større reparasjoner er nødvendig.
Å opsette noe regnskap på det nuværande
tidspunkt er vanskelig, men følgende tør illustrere
forholdet:
Besparelser:
150 dager i havn à 20 kr/t kull 150 X 1,12 X 20 3 360 kr/år
Innspart lasteevne
ca 20 t i 4 måneder à 5 kr/t ................ 400 kr/år
Besparelse ved reparasjoner anslagsvis gjen-
nemsnitt per år i forskjellige farvann...... 4 000 kr/år
Besparelse 7 760 kr/år
Økede utgifter:
12 måneder à 350 kr. for elektriker ....... 4 200 kr.
Kost, losji, avmønstringsutg. o.l. 350 dager à
5 kr..................................... 1 750 kr.
Amortisasjon og renter av merkostneder (ca
30 000 kr.) 5 % og 20 års amortisasjon____ 2 400 kr.
8 350 kr.
Som man ser er det forretningsmessig sett ingen
vinning å bruke elektriske vinsjer. Månge
befrak-tere foretrekker også dampvinsjer. På
stykkgods-båter er vel elektriske vinsjer å foretrekke. Kan
man kombinere elektriker og
donkeymanstilling-en (hvad vel skulde la sig gjøre) vilde det bli en
besparelse i elektriske vinsjers favør.
Valg av elektriske vinsjer tvinger sig derför
knapt frem. på grunn av reelle besparelse
(forså-vidt dette lar sig beregne), men det kan være
andre betraktninger; unngåelse av rørledninger og
stygge skjermplater etc. over dekkrørene (som
alltid forårsaker små reparasjoner), ønsket om
mer larmfrie dekksmaskiner, ønsket om en
elektrisk varmeledning i lugarene (som lar sig lettere
kombinere med elektriske vinsjer). I det liele tatt
står spörsmålet slik at det ikke er helt korrekt
å generalisere. Det bor overveies for hver enkel
nybygging under hensynstagen til skibets
stør-relse, type og fart.
Hvad fødeforvarmingen angår skjer dette, når
det gjelder dampdrevne hjelpemaskiner best ved
20 nov. 1943
S 119
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
