Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TekniskTidskrift
VÄG- OCH VATTENBYGGNADSKONST
HIJSBYGGNADSTEKNIK
REDAKTÖR: RICHARD SMEDBERG
Häfte $
Årg. 73
Vind på hengebroer • Modellförsök för Varbergs hamn • Bildning av bottenis • Böcker
Föreningar
28 aug.
1943
V ind på hengebroer
DR-ING. A AAS-JAKOBSEN, OSLO
Vindkreftene på en hengebros kjørebane
överföres til tårnene delvis gjennom vindforband i
brobanen, delvis gjennom kablene til topp tårn.
Sløyfes vindforbandet, vil hele vindkraften
gjennom kablene överföres til tårntopp, og man
får bare vindmomenter i tårnene. Ved mindre
broer med brede brobaner blir vindforbandet
me-get stivt, og vindkraften vil her vesentlig
överföres gjennom brobanen til fot tårn. Den
sam-lede vindmomentflate er et kriterium for
om-kostningene ved vindavstivningen, og denne er
ved överföring av vindkreftene gjennom kablene
til tårntopp ca 7—20 % av momentflaten ved
stiv brobane. For å unngå at brobanen får
ube-hagelige svingninger i vind, vil man i
alminnelig-het være nødt til å forsyne den med vindforband,
men som det ovenfor framgår, vil det være
ekonomisk fördelaktig å overføre mest mulig av
vindkreftene på brobanen gjennom kablene til
tårntopp.
Beregningen av vind på hengebroer består
alt-så vesentlig i å finne hvor stor del av vindlasten
överföres gjennom brobanens vindforband til fot
av tårnene og hvor stor del gjennom kablene føres
til topp av tårnene. Problemets løsning1-2> 3 fører
til en 4. ordens differentialligning med variable
koeffisienter. Vi skal her vise at det til
bestem-melse av momentforløpet kan oppstilles så sterkt
konvergente rekker at to ledd alltid er
tilstrekke-lig. Videre kan det for maksimalmomentet i
midt-spennet fra en total vindlast w på brobane og
kabler angis følgende enkle formel
DK 624.5.042.41
hvor l er spennvidden for det fritt opplagte
midt-spenn, H den totale horisontalkraft i begge
kabler og IE brobanens horisontalstivhet. Ved større
broer er a <= 2—4, og maksimalmomentet blir
derför bare ca 20—30 % av momentet med
brobanen som en fritt opplagt bjelke. Reduksjonen i
brobanens deformasjoner i forhold til en bro uten
vindforband er av samme størrelsesorden.
Fritt opplagt vindforband
En hengebro består alltid av et midtspenn og
to sidespenn med eller uten opphengt brobane. I
alminnelighet vil broen være symmetrisk om
midten, og dette vil vi her anta for å få enklest
niulige formeluttrykk. Videre antar vi at
vindbelastningen er jevnt fordelt over broens
horison-talprojeksjon. Da spennviddene i sidespennene er
ca 1/2—V4 av midtspennvidden, vil sidespennene
ikke avlastes gjennom kablene, og ved fritt
opplagt brobane kan vi derför innskrenke oss til å
undersøke midtspennet.
På grunn av brobanens pil vil kablene for vind
være ujevnt belastet, men da vi kan se bort fra
kablenes normalkraftdeformasjoner, vil
horison-talforskyvningene d være omtrent like for de to
kabler (fig. 1).
Likevektsbetingelsen i horisontalretning for et
element av lengde 1 gir for kablene
H å" = — wk —T (la)
og for brobanen
M„,ai =
w l
8(1+a)’
n
Hl2
2 / E
1E r]"
l Vb
df
dx
(lb)
28 aug. 1943
V 113
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
