- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 74. 1944 /
8

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 1. 8 januari 1944 - Produksjonsteknisk forskning, av B Hellern

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8

TEKNISK TIDSKRIFT

Der vil altid bli problemer som er spesielle for
den enkelte bedrift og som må løses for den
enkelte bedrift, og der vil derför også fremtidig bli
sterkt behov for konsulterende
produksjonstek-nikere. Der finnes også i enhver industrigren
problemer som er felles for industrien, og det
forsk-ningsarbeide som er nødvendig for å løse disse
problemer er det som bør centraliseres i et
pro-duksjonsteknisk forskningsinstitutt.

Under mitt flerårige arbeide som chef for
Industriförbundets Rationaliseringskontor A/S, Oslo,
har jeg funnet en rekke opgaver som egnet sig
for systematiske undersøkelser og som hadde krav
på et grundig arbeide. Resultatet av slike
undersøkelser vil ikke bare være til fordel for en enkelt
industrigren, men ofte også for hele industrien.

Jeg har også konstatert at kunnskapene om den
nytte man kan ha av rasjonelle produksjons- og
organisas jonsmetoder, ikke spredes så hurtig som
ønskelig kunde være. Jeg har videre konstatert at
en rekke problemer som med letthet kunde løses
for en industrigren og komme denne til nytte,
vanskelig kan gjennemføres uten et
centralinsti-tutt for produksjonsteknisk forskning. Jeg skal i
det følgende i korte trekk skissere de
arbeids-opgaver som et sådant institutt vil få å
beskjef-tige sig med.

Å utföre en selvstendig produksjonsteknisk

forskning

Dette tenkes gjennemført ved å behandle
spesielle problemer som står i direkte tilknytning til
produksjonsteknikken, ved samarbeide med de
eksisterende forskningsinstitutter for kvalitativ
forskning, ined spesiellt sikte på rasjonell
produk-sjon og produksjonsledelse, for eksempel opgaver
som vedrører: produksjonsprosessen,
personal-ledeisen, arbeidshygienen, sosiale og humanitære
forhold, regnskapsvesenet.

Av spesialopgaver kan jeg peke på undersøkelse
av og fastsettelse av nødvendige hvilepauser og
bestemme tretthetstillegg ved hjelp av
arbeids-studier bygget på fysiologiske undersøkelser;
planleggelse og gjennemførelse av systematisk
spillkontroll av råstoffer, halvfabrikata,
ferdig-produkter og hjelpematerialer; undersøkelse av
transportproblemer innenfor og utenfor
bedrif-tene; undersøkelse av driftsenergiens utnyttelse,
for eks. undersøkelse av lønnsomheten ved
gruppedrift kontra enkeltdrift samt ved
for-skjellige transmisjonsmetoder; bestemmelse av
den mest effektive måte å utføre enkelte
alminde-lig anvendte arbeidsoperasjoner på (for eks.
drei-ning. boring, slipning); søke gjennemført
ensarte-de metoder for bestemmelse av akkordsatser.

Å holde sig ci jour med prodiiksjonsteknikkens

fremskritt i andre land

Dette tenkes gjennemført ved å etablere og
holde vedlike förbindelse med institutter og andre

organisasjoner som arbeider med
produksjons-tekniske opgaver: å samle og registrere arbeider
av produksjonsteknisk natur både fra utland og
inniand.

Ä g jore resultatene av instituttets arbeide

tilgjengelig for landets næringsliv

Dette tenkes gjennemført ved oplysningsarbeide
gjennem tidsskrift, brosjyrer og bøker. foredrag
og kurser.

Å utdanne produksjonsteknikere

for næringslivet

Dette tenkes gjennemført ved at egnede
ingeniörer og teknikere gis spesialopdrag under
kyndig veiledning. Derved utdannes der
spesia-lister for den enkelte industrigren.

Slik som jeg i det foregående har trukket op
en arbeidsplan og under den forutsetning at
ar-beidsopgavene skal utföres i felten og under
samarbeide med de eksisterende kvalitative
forskningsinstitutter. så vil ikke et produksjonsteknisk
forskningsinstitutt kreve så stort bygningsteknisk
eller maskinelt utstyr. Det vil innskrenke sig til
å kreve de nødvendigste kontorrum for personalet
og plass for arkiver og bibliotek. Senere kan der
bli behov for spesiallaboratorier.

Av det foregående vil det fremgå at instituttet
vil utføre de generelle opgaver ved hjelp av en
fast stab mens de opgaver som er spesielle for
en enkelt industrigren vil bli utført av dertil
ansatte ingeniörer og teknikere, som spesialopdrag
under veiledning av den fäste stab.

Den del av instituttets utgifter som faller på
den fäste stab må forutsettes å bli dekket av
instituttets fäste budgett, som må søkes sikret ved
et fast årlig bidrag fra det offentlige og/eller av
industrien i sin almindelighet. De øvrige utgifter
som måtte opstå gjennem spesielle opdrag fra de
enkelte industrigrener, må dekkes i sin helhet av
opdragsgiverne.

Det er å anta at et institutt som baseres på en
sådan finansieringsmåte skulle kunne höides på
et høit nivå med gode arbeidsbetingelser for
første klasses krefter og derav følgende gode
resultater.

Det er et av rasjonaliseringens formål ved
rasjonelle metoder å redusere
produksjonsomkostning-ene, for at flere mennesker skal kunne skaffe sig
del i flest mulig av livets göder. Like så viktig som
det er at man stadig søker å forbedre
produksjo-nens kvalitet og like så viktig som det er å
ut-forske nye produkter, like så viktig er det at disse
nye produkter ustanselig søkes fremstillet på den
mest rasjonelle måte. Å fremstille et nytt produkt
er et önskemål, men det er ikke bare et
önskemål å produsere dette produkt på en rasjonell
måte til en rimelig pris, det er en plikt, og
derför er det nødvendig å drive en
produksjonsteknisk forskning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:28:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1944/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free