Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 14. 8 april 1944 - Insänt: Har den lille bedrift noen framtid? av T K
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i april 19 A A
411
Insänt
Har den lille bedrift noen framtid?
De senere års konsentrasjonstendenser som man har
kun-net spore såvel i handelen som i industrien, har ledet
månge näringsutövere til å betrakte framtiden med en viss
pessimisme. Ved förste blikk kan denne pessimisme se
berettiget ut; iallfall tåler en hel rekke momenter for at
den lille mann kommer til å få mindre og mindre
inn-flytelse i näringslivet.
Om dette försteinntrykk er riktig, er imidlertid en helt
annen sak. Så månge forskjellige forhold spiller inn, og
så månge uberegnelige faktorer er der med i spillet, at man
ikke skal uttale seg med sikkerhet uten å ha tenkt saken
grundig gjennom.
Dagens tendenser i produksjonslivet går ut på skape store
bedrifter som kan produsere med lavest mulig
gjennom-snittsomkostninger; i og for seg en vakker tanke. For å
nå dette mål gjöres fra tid til annen store
bedriftssammen-slutninger, og näringslivet blir stadig mere dominert av
konserner, holding companies og lignende. Side om side
går et stadig ökende krav på standardisering av våre
dag-lige konsumsjonsvarer. På grunn av sin store omsetning
kan storbedriftene bety en temmelig alvorlig fare for månge
av de mindre näringsutövere, idet de senere ikke kan
holde sine omkostninger på samme lave nivå som et
masse-produserende foretagende kan.
Storbedriftens forsvarere hevder gjerne at alt for månge
mindre bedrifter medförer en viss varefordyring, med
andre ord at man har en överflöd av urentable
småbe-drifter. En undersökelse av enrekke detaljhandelsbedrifters
omkostningsstruktur har vist at innehavarens godtgjörelse
for sitt arbeide, etter at alle andre omkostninger var
betalt, lå lavere enn man skulle vente at samme person ville
fått i tilsvarende arbeide som funksjonär i et större
foretagende. Dette forhold er forstemmende, og en blir lett
fristet til å istemme klagesangen om de små bedrifters död.
I praksis har imidlertid de små bedrifter vist en åtskillig
sterkere motståndskraft enn man skulle tro. En hel del
mindre bedrifter har nok måttet gi tapt i konkurransen,
men på tross av temmelig ugunstige konkurranseforhold
har de äller fleste kunnet holde stånd.
En av årsakene kan en finne ved å sammenlikne
omkost-ningskurven for en liten bedrift med samme kurve for en
stor. På grunn av at de fäste omkostninger spiller slik en
overveiende rolle i storbedriften, får den sitt
omkostnings-optimum ved et långt höyere punkt enn den lille. Dette
medförer igjen at den store bedrift blir långt mere fölsom
överför konjunkturer og andre forhold som kan virke
dempende på produksjonen. Den lille bedrift får derimot
sin omkostningsstruktur hovedsakelig dominert av sine
variable omkostninger; — med andre ord kan den lille
bedrift klare seg gjennom tider med små
avsetningsmulig-heter på en lang lettere måte enn en stor bedrift, som må
dekke sine avskrivninger og eventuelle finansieringslåns
renter.
Et annet moment, som i likhet med det foregående er av
rent bedriftsökonomisk art, er at småbedriftene er på långt
när så kapitalkrevende som et större anlegg. Dette forhold
er av vidtrekkende betydning, särlig i et kapitalfattig land,
og en har grunn til å anta at gjenoppbygningen i
åtskillige krigsherjete land kommer til å föregå ved hjelp av
relativt små bedrifter, i den grad den private
foretagsom-het for anledning til å utfoide seg.
Den tredje av de bedriftsökonomiske årsaker som kan
forklare den lille bedrifts standhaftighet, ligger i det
faktum at den alminnelige mann har långt lettere for å
plan-legge produksjon i mindre skala enn i stor. Industriell
organisasjon er nu blitt en ren vitenskap, og til og med
en ganske krevende sådan. Imidlertid må en vel kunne
anta at det ettersom utdannelsen av spesialister på dette
felt skyter fart, ikke vil bli noen större vanskelighet å
skaffe dyktige konsulenter, og at dette argument for
småbedriftene vil tape sin betydning innen forholdsvis kort
tid.
Långt mere interessante er de sociologiske grunner som
den lille bedrift kan stötte seg på. Noen få eksempler fra
dagliglivet vil vise dette. Man foretrekker, hvis ökonomien
tillåter det, å skaffe seg en skreddersydd dress framfor å
kjöpe konfeksjonsvare. Med andre ord kan småbedriftene
i månge henseender yte en långt mere personlig service i
retning av å tilfredsstille kundenes önskemål i den ene
eller den annen retning. Vi mennesker er nå engång, på
tross av alt som sies om det motsatte, utpregete
individualister, og liker å skape personlig atmosfäre rundt oss.
Dette klarer vi ikke hvis vi bare skal holde oss til
stan-dardvarene og masseframstillingens produkter. Her har
småbedriftene sin store oppgave.
Personlige forhold, som "kjennskap og vennskap" mellom
innehaveren av en liten bedrift og hans kunder spiller
videre en ganske vesentlig rolle for den lille bedrifts
omsetning. Det kan muligens virke dilettantmessig å
fram-heve dette forhold, men amerikanske undersökelser etter
enqueteprinsippet viser at personlige sym- og antipatier
har en långt större betydning i valg av innkjöpssted enn
man vanligtvis antar, spesiellt i mindre samfunn. Her har
altså den lille bedrift en fordel framfor den store.
Eiendommelig nok gir de store bedrifter selv de
små-bedrifter en kraftig hjelp i konkurransen. Forholdet henger
slik sammen at de store bedrifter på grunn av sin
masse-produksjon kan senke sine priser. I förste omgång bidrar
dette til å skade småbedriftene, og enkelte foretagender
blir vel også utkonkurrert av denne grunn. Men når
stan-dardvarene nu er blitt så billige, får konsumentene
faktisk större summer tilovers for sine mere personlige
inn-kjöp, — som igjen i sin tur gjöres hos de små bedrifter.
Dette kan se ut som et paradoks, men er ikke noe annet
enn et billede av virkeligheten. Som en ytterligere hjelp
til småbedriftene kommer det moment at den
lönnsfor-höyning som (teoretisk) fölger i rasjonaliseringens og
masseproduksjonens spor, kan anvendes på samme måte
som antydet ovenfor.
Som en avslutning av de sociologiske årsaker, skal nevnes
gleden ved å väre sin egen herre, framfor å väre
funksjonär. Dette gjör i sin tur at månge innehavere fortsetter
med sin lille bedrift, selv når denne går med et minimalt
overskudd, og selv om han muligens kunne ha fått bedre
avlönning i et annet firma.
Den tekniske utvikling gir kanhende de mindre bedrifter
en ny chanse. Det er naturligtvis nesten umulig å forsöke
å spå den industrielie og finansielle framtid, men allerede
idag kan en opmerksom iakttager se tydelige tegn til en
decentralisering av industrien. Stadig nye industrisamfunn
er vokset opp på landet. En merker at de mellomstore byer
stadig er i vekst, mens de riktig store byer heller låter til
å stagnere, i den grad de ikke er administrasjonscentra.
Også andre momenter spiller inn. I förste rekke kommer
de bedrete transportforhold til. Månge mindre bedrifter,
som för har hatt et sterkt drawback i sin avsides
belig-genhet, kan en dag våkne opp og finne at de er fullt
kon-kurransedyktige på grunn av de nye kommunikasjoner.
Også nye kraftkilder kan väre en vesentlig impuls for en
oppvåkning av de små bedrifter.
De små bedrifters ära er långt fra ute. Om våre behov
for framtiden kanhende kommer til å bli dekket av
stor-bedriftenes standardartikler i en helt annen utstrekning
enn tidligere, så behöver ikke dette skje på bekostning
av småbedriftene. Tvertimot, med den struktur vårt
näringsliv har idag, er de små og de store bedrifter
gjen-sidige forutsetninger for hverandre. I et långt tidsrum
framöver kommer de små og de store bedrifter til å
finnes side om side, — til gjensidig komplementering.
T K
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
