Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 32. 12 augusti 1944 - Overtrykkautoklaver i hermetikkindustrin, av Gunnar Knutsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 augusti 19 U
951
Overtrykkautoklaver i hermetikkindustrin
Dipl.-ing. Gunnar Knutsen, Oslo
DK 664.8.036.2
Konservering av levnetsmidler er i vår tid
gjen-stand for en omfattende og höit utviklet
industriell virksomhet. En av de viktigste prosesser i
konserveringsteknikken er hermetiseringen:
opp-varming av matvarene i lukkete, lufttette
behol-dere til en temperatur som dreper all
bakterie-virksomhet. Oppvarmingen gjör produktet sterilt,
og de lufttette beholdere sikrer at våren ikke på
ny utsettes for bakterieangrep gjennem luftens
påvirkning eller ved andre forurensninger.
Steriliseringen skjer som regel ved oppvarming til over
vannets kokepunkt, og for visse produkter til en
temperatur av opp imot 120°C.
Steriliseringsprosessen föregår som kjent i de
såkalte autoklaver. Disse er store, trykkfaste
beholdere av stål försynt med et lett fjernbart lokk.
Efter at autoklaven var fylt med
hermetikkbok-ser som skulde steriliseres foregikk oppvarmingen
tidligere som regel ved direkte tilförsel av damp i
autoklaven, således at hermetikkboksene blev
om-gitt av en dampatinosfære. Det anvendte
damp-trykk tilsvarte den önskede
steriliseringstemperatur.
I praksis hadde denne metode utviklet sig
der-hen at man foretok steriliseringen ved et bestemt
trykk som blev kontrollert ved hjelp av et
manometer. En samtidig temperaturavlesning blev ofte
ansett som unödvendig og derför ikke foretatt.
Månge autoklaver manglet endog ofte de
nöd-vendige termometre for en temperaturavlesning.
Det er klart at en slik steriliseringsteknikk
forut-setter at autoklaven utelukkende er fyllt med
damp, og at luft i större mengder ikke er til stede.
Autoklaven er derför försynt med en
ventilanordning for avblåsning av den såkalte "rådamp" når
steriliseringsprosessen begynner. "Rådampen".
dvs. luften eller en blanding av luft og damp, blir
blåst ut ved fortrengning når dampen tilföres
autoklaven. Hvor effektivt luften blir fjernet
av-henger vesentlig av autoklavens konstruksjon og
av betjeningens påpasselighet. Risikoen for at
större luftmengder ofte er til stede i autoklaven
under steriliseringen er derför ikke liten, et
for-hold som kan medföre ujevn sterilisering. Damp
og luft optrer som regel ikke i en homogen
blanding og har sjelden samme temperatur. En
blanding av luft og mettet damp har dessuten som
bekjent en lavere temperatur ved et bestemt
trykk enn mettet damp alene ved samme trykk,
da totaltrykket er resultanten av dampens og
luftens partialtrykk. Den ovenfor omtalte
sterilisering ved et bestemt trykk uten samtidig
temperaturkontroll kan derför före til ufullstendig
sterilisering, idet temperaturen i autoklaven kan være
flere grader lavere enn beregnet, hvis större
mengder luft er til stede.
Sterilisering i autoklaver fyllt med vann som
opvarmes til steriliseringstemperatur ved direkte
damptilförsel i vannet eliminerer de ovennevnte
ulemper og gir större sikkerhet for korrekt
temperatur og ensartet behandling av samtlige
bok-ser. Til gjengjeld blir steriliseringsperioden i
vann-fyllt autoklav forlenget, da värmeöverföringen til
boksene föregår hurtigere når de er omgitt av
kondenserende damp enn av hetvann. For å opnå
samme produksjonskapasitet som sterilisering i
dampfyllte autoklaver gir, må vannfyllte
autoklaver derför ha et noget större volum, tilsvarende
den lengre steriliseringsperiode. Sistnevnte forhold
er antagelig grunnen til att sterilisering i
vannfyllte autoklaver ikke forlengst helt har fortrengt
sterilisering i damp.
Meget tidlig var man imidlertid opmerksom på
at denne steriliseringsteknikk også var beheftet
med andre vesentlige mangler. Når de fyllte og
lukkete hermetikkbokser var opvarmet, blev
tryk-ket inne i boksene adskillig större enn trykket i
selve autoklaven. Årsaken til dette er at så vel
produktet som den luften boksene inneholder
ut-vider sig sterkere enn boksene selv og derved
frembringer en trykkökning som kunde bli meget
betydelig og före til sprengning av boksen, hvis
denne ikke hadde en viss elastisitet samt öket sitt
volum ved deformasjon (utbuling). Disse
defor-masjoner bevirket uheldige mekaniske
påkjen-ninger, særlig av falsekantene. Selv om boksen i
almindelighet motstår dette trykk, så vil
material-spenningene alltid medföre en svekkelse og
inn-före et usikkerhetsmoment som bör undgåes. Ofte
viste det sig derför senere at en viss procent av
boksene ikke var helt lufttette, et forhold som
nedsatte holdbarheten eller ödela våren.
Man innså at sådanne skadelige deformasjoner
kunde forhindres ved at man i autoklaven
oprett-holdt et trykk som tilsvarte trykket inne i
boksene. Dette ökete trykk i autoklaven lot sig
dess-verre ikke frembringe ved en ökning av
damp-trykket, fordi man da samtidig vilde få en uönsket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
