Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 33. 19 augusti 1944 - Innenlandsk framstilling av flytende motorbrensel, sammandrag av uppsats av Olaf Jensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
968
TEKNISK TIDSKRIFT
krise inntreffer. Det vil ta år å planlegge og bygge opp
en slik industri. Selve anleggsvirksomheten må henlegges
til en periode med normale priser, da
anleggsomkost-ningene i en krisetid som den nærværende vil löpe opp i
det to—tredobbelte av det normale og dermer på
for-hånd umuliggjöre enhver rimelig lösning. En lösning av
denne oppgave vil således neppe kunne gjennomföres som
kriseforanstaltning. Derimot burde krisetiden nettopp være
det psykologisk riktige tidspunkt til å ta opp planleggingen
og företa de nödvendige forarbeider på, så planen kan ligge
ferdig til utförelse når det riktige öyeblikk melder seg.
Tekniske metoder
for framstilling av syntetisk motorbrensel
Av de hittil kjente tekniske metoder for framstilling av
flytende motorbrensel, kan fölgende komme i befraktning
for Norges vedkommende. Alle disse metoder
anven-des allerede i til dels meget stor målestokk og kan
således når som helst bringes til utförelse også her i Norge.
Når sulfittsprit ikke er tatt med i denne sammenstilling
skyldes det, at produksjonen av denne selv i gunstigste
tilfelle ikke kan bli så stor, at sulfittspriten kan få noen
nevneverdig betydning som erstatning for bensin.
Framstilling av bensin ved trykkhydrering av kull
Det er utfört försök som viser at Svalbardkull teknisk
sett egner seg bra for direkte hydrering. Den bensin som
erholdes fra et mindre hydreringsanlegg (störrelse
25—50 000 t/år bensin) har et oktantall som neppe vil
overstige 70 og man vil således få et produkt, som allerede
ligger etter i utviklingen. Anleggene er meget kompliserte
og krever en stor kapital. Leveringsprisen vil antakelig bli
ca det dobbelte av engrosprisen for bensin för krigen.
Denne prosess vil derför vanskelig kunne bli aktuell for
vårt vedkommende.
Framstilling av bensin ved trykkhydrering av tjcere
Hydrering av tjære er enklere enn hydrering av kull og
krever derför mindre kompliserte anlegg. Denne prosess
forutsetter imidlertid anlegg av et meget stort koksverk
for at bensinproduksjonen skal bli av noenlunde störrelse.
Hvorvidt tjæren fra et slikt koksverk skal hydreres,
destil-leres eller utnyttes på annen måte er bl.a. avhengig av
tjærens sammensetning, dvs. av den koksprosess, som
vel-ges og av behovet for de övrige produkter som kan
utvinnes av tjæren foruten bensin. Hydrering av tjæren har
utvilsomt större muligheter enn hydrering av kull og kan
derför bli aktuell, dersom man en gang får et stort
koksverk. Muligheten for framstilling av smöreoljer på denne
veg foreligger også.
Framstilling av bensin av syntesegass etter Fischer
Fischer-bensin framstilles av syntesegass, dvs. en
blan-ding av kulloksyd og vannstoff i forhold 1 :2, som igjen
framstilles av vanngass. Vanngassen på sin side erholdes
som kjent hovedsakelig ved forgassing av koks med
vann-damp. Produksjonsprisen for syntesegass er derför
avhengig av til hvilken pris vanngass, resp. koks kan leveres.
Det primære produkt, som fås ved Fischer-syntesen må
imidlertid opparbeides til bensin ved destillasjon og
crac-king på samme måte som jordolje. Bensinframstillingen
blir derför omstendelig. Bensinens oktantall er lavere enn
hydreringsbensinens og produksjonsprisen blir noe högere.
Det samme gjelder for den nödvendige anleggskapital. Ved
Fischer-syntesen kan framstilles forskjellige organiske
produkter utenom bensin. Har man derför först en större
pro-duksjon av syntesegass kan en videre bearbeiding av denne
etter Fischer-metoden når som helst bli aktuell. Dette
gjelder i særlig grad spörsmålet om framstilling av smöreoljer.
Til framstilling av bensin har imidlertid denne metode for
tiden neppe noen aktualitet.
Framstilling av etylalkohol (etanol) av karbid
Framstilling av 100 %-ig etylalkohol, også kält etanol, av
karbid, har funnet sted i stor målestokk allerede i flere
år. Produksjonsomkostningene er dog selv med vår lave
karbidpris meget store og vesentlig högere enn for
sulfittsprit. Etanol kan brukes alene til motordrift, men det
spesifikke forbruk vil bli högt, dersom man ikke anvender
en spesialmotor med hög kompresjon. Etanol nyttes derför
fortrinsvis som tilblanding til bensin for å dryge på denne
samtidig som den setter bensinens oktantall opp i ganske
vesentlig grad (fra 62—68 til ca 80). Dette siste er særlig
av betydning, da man på denne måte kan öke kvaliteten
og dermed handelsverdien av den tre—firedobbelte mengde
bensin. Av denne grunn kan også etanolen betales med en
vesentlig högere pris enn vanlig handelsbensin. Etanolens
högere produksjonspris vil derved delvis kunne
kompen-seres. En vesentlig ulempe ved denne prosess er dog at man
i alle tilfelle er henvist til å bruke koks til
karbidfram-stillingen, da det vel neppe er tenkelig under en krise å
opprettholde en så stor karbidproduksjon som det her er
tale om, på basis av trekull som reduksjonsmateriale. Da
man dessuten kan oppnå samme fordeler som en eventuell
etanolproduksjon kan by på, på en billigere måte kan en
etanolproduksjon over karbid neppe bli av större interesse
for oss i samband med spörsmålet om motorbrensel.
Framstilling av högere alkoholer av syntesegass
Av syntesegass kan framstilles metanol, inneholdende ca
30 % högere alkoholer, vesentlig isobutylalkohol.
Biandingen kalles derför også isobutylolje. Dette produkt kan,
i likhet med etylalkohol, blandes med bensin i alle forhold
og hever også bensinens oktantall på samme måte som
etanol. Produksjonsomkostningene for isobutylolje blir
noenlunde av samme störrelsesorden som for
hydrerings-bensinen, og lavere enn for etanol, hvorfor dette produkt får
större interesse for oss enn etanol. Hertil kommer at et
isobutylanlegg, dvs. selve synteseanlegget når som helst
kan omstilles til den tre—firedobbelte produksjon av ren
metanol, som anvendt ublandet til motordrift faller
vesentlig billigere enn andre alkoholer. Spörsmålet om
framstilling av isobutylolje bör derför ses i sammenheng med
en eventuell produksjon av metanol.
Framstilling av metylalkohol (metanol) av syntesegass
Som flytende motorbrensel står metanol, som man nå
kaller syntetisk tresprit, i en klasse for seg både med
hen-syn til anvendelse og framstillingspris. Metanol er, som de
övrige lavere alkoholer, et meget godt motorbrensel. En
yndet blanding til bruk ved veddelöp, inneholder således
95 % metanol. På grunn av den interesse en eventuell
me-tanolproduksjon har for vårt land, skal i det fölgende
metanolens egenskaper som motorbrensel behandles litt
mer inngående.
Metanol som motorbrensel
Metanol har et oktantall på ca 135. Den har dessuten en
relativ hög fordampingsvarme, som tillåter en tilsvarende
hög ladning av motoren. Disse egenskaper tilsammen gjör,
at man kan oppnå en större kraftyting per motor-vektenhet
med metanol enn med de fleste andre hittil anvendte
brennstoffer. Således har man eksempelvis utstyrt en
dieselmotor på normalt 95 hk med forgasser og
tenningsanord-ning og kjört med metanol. Den ytet da 150 hk. Dette
forhold er også blitt stadfestet ved en ukes kjöreforsök med
metanol på bussruten Bygdöy—Grorud. På veg oppover
bakkene til Grorud var den eneste förändring sjåfören
merket fra vanlig bensinkjöring at han slapp å gire så
ofte. Motoren hadde med andre ord virkelig fått en större
trekkevne enn normalt. Ved metanoldrift unngås
sotdan-ning i motoren, det oppnås en fullstendig forbrenning med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
