Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 51. 22 december 1945 - Jernbetongstavers deformasjoner og knekking etter n-fri beregningsmetode, av Andreas Aas-Jakobsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15 december 1945
1409
Jernbetongstavers deformasjoner
og knekking etter n-fri beregningsmetode
Dr-ingeniør Andreas Aas-lakobsen, Oslo
Jernbetongen er som bygningsmateriale av så ny
dalo at en rekke av dens vesentligste egenskaper
ennå ikke er belt klarlagt. Beregningsforskriftene
er derför beheftet med en rekke större eller
mindre unøyaktigheter, og jo mere generende disse
er for konstruktørene, jo sterkere vil onsket om
en korrigering gjøre sig gjeldende.
Til de mest primitive avsnitt i forskriftene hører
i alminnelighet de som omhandler
jernbetong-konstruksjoners knekking. Opprinnelig hadde de
fleste lands knekkingsforskrifter den samme form
som de svenske og tyske forskrifter har i dag,
nemlig at knekklasten beregnes uten hensyntaken
til momentet. Dette er jo en forskrift som eksakt
hare gjelder for et materiale med uendelig stor
bruddfasthet. Selv for stål med relativ stor
fasthet er avvikelsene så merkbare at denne
for-skriftsform forlengst er forlatt. Det er derför
for-bausende at den er beholdt for det långt svakere
materiale jernbetongen. Riktignok förlänger
forskriftene at kantspenningen for det gitte moment
og den gitte normalkraft ikke skal overskride
til-latt kantspenning i betong eller armering, men
denne forskriftspassus korrigerer bare
brudd-lasten for små slankheter dvs. der hvor
knekk-fare egentlig ikke foreligger.
Et stort framskritt i knekkingsforskriftene
be-tegner derför de sveitsiske og norske
betongfor-skrifter hvor den tillatte sentriske normalspenning
Oc for eksentrisk trykte staver skal være
_ Ptill <-
Oc — ’ = OC Otill
ti
hvor oc angis avhengig av eksentrisiteten og
slankheten.
En sådan knekkforskrift har imidlertid bare en
sterkt begrenset gyldighet og kan egentlig bare
benyttes ved den tverrsnittsform og armering den
er beregnet for. Hvordan andre konstruksjoner
skal beregnes sier forskriftene lite eller intet om.
Man mangler således sterkt en generell og mest
mulig eksakt beregningsforskrift for
knekkings-undersøkelser.
En enkel form for en sådan beregningsforskrift
Sammandrag av Tekniska Skrifter nr 114 (1945).
DK 624.075.2 : 666.982
er at randspenningene beregnet under
hensyntaken til tilleggsmomenter på grunn av konstruk
sjonens deformasjoner ikke skal overskride de
tillatte randspenninger. Dette er samtidig en helt
generell beregningsforskrift som ville være gyldig
for alle konstruksjonssystemer som buebruer,
rammer, søyler etc. En sådan forskrift forutsetter
at brudd alltid skyldes overskridelse av
materialfastheten og tar ikke hensyn til
stabilitetsknek-king. Da stabilitetsbrudd for store slankheter og
små eksentrisiteter gir større knekklaster enn
ma-terialbrudd, vil ovenstående forskrift her gi noe
større sikkerhet enn om man la stabilitetsbruddet
til grunn for dimensjoneringen. Avvikelsen er
imidlertid så liten at den er uten praktisk
betyd-ning, og da materialbruddundersøkelsen forenkler
beregningen vesentlig, er den å foretrekke. Den
største fordel ved denne forskriftsformulering er
at den muliggjør knekkingsundersøkelsen for
statisk ubestemte konstruksjoner hvor en
stabi-litetsundersøkelse ikke er praktisk
gjennom-førbar.
For en rett trykkstav med et konstant ytre
moment blir etter ovenstående forskrift momentet
ved stavenden M0 = Pe, og i stavmidte er
momentet lik det tillatte moment eller
bruddmomen-tet avhengig av om man legger bruksstadiet eller
bruddstadiet til grunn for beregningen. I siste
til-felle er altså M0 = Pk e og Mm = MBrudd.
Ut-bøyningen / i stavmidte beregnes enklest ved å
inndele staven i 4 lameller, og momentet i
fjerde-delspunktene finnes tilnærmet lik
M1 = 0,28 Mo + 0,72 Mm
Av tabeller over jernbetongstavers stivhet uttas
M
de tilhørende krumninger i fjerdedelspunkte-
J h
ne rji og i midten tj2, og vi får
For valgte tverrsnittsdata samt Pk og e kan den
tilsvarende stavlengde / eller slankhet ! beregnes,
j Pk Ptill o ,
og med oc — — rinner man pa denne
tS.pt i o till t i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
