Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 1. 5 januari 1946 - Magnetiseringsspoler med to trådtverrsnitt, av Karl Faye-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 januari 1946
j 9
til en forskjellig vindingslengde for forholdet
NjNo, blir amperevindingstallet og tapene störst
ved det minste tverrsnitt innerst (större enn ved
"normalspolen"). Etter ligning (3), hvor
ampere-vindingstall og tap er overerensstemmende med
"normalspolens", blir det stor vektforskjell og
plassforskjell i favör av det minste tverrsnitt
innerst og etter ligning (4) hvor
amperevindings-tall, plass og vekt er i overensstemmelse med
"normalspolens", går tapene i favör av å ha det
minste tverrsnitt innerst.
Etter dette skulde det ikke synes å være tvil
om at det skulde være å foretrekke å ha det
minste tverrsnitt innerst. Imidlertid kan
spörsmålet om temperaturstigningen trekke i motsatt
retning, da den störste del av den utviklede
ström-varme som regel går ut gjennom spolens ytre
overflate.
For å få enklere regninger og få disse
for-skjellighetene på spissen antas at vikleformen er
sirkelrund, at all värme går ut gjennom den ytre
overflate samt at varmeledningsevne og
varme-overgangstall er det samme under alle forhold,
samt at tapene per romenhet er proporsjonale
med strömtetthetens kvadrat. Undersökelsen
inn-skrenkes også til spolene etter ligning (3) og (4) .
hvor amperevindingstallet er riktig.
For spolen etter ligning (3), hvor tapene er
uforandret, er den ytre overflates
temperaturstigning omvendt proporsjonal med det ytre
omfång. For "normalspolen" er denne k + 2 TiNAf.
hvilket under de ovenfor givne forutsetninger = 2,
mens den ellers kan settes lik k + 2 n (NtAtft +
+ iV2A2/2).
For spolen med det störste tverrsnitt innerst blir
dette 2,166 og for spolen med det minste
tverrsnitt innerst blir dette 1,97.
Hvis vi kaller overtemperaturstigningen for
"normalspolen" 100 %, blir den for spolen med
A, =1,3 92 % og for spolen med A = 0,85
101,5 %, altså bare ubetydelig öket.
Spolene etter ligning (4) har samme overflate
som normalspolen og
overflatetemperaturstig-ningen blir med At = 1,3 111,2 % og med Ax —
0,85 97,8 %.
Av större betydning er forskjellen i den indre
temperaturstigning. Her må vi gå ut fra
diffe-rentialligningen for varmegjennomgang gjennom
en hulsylinder med bare radial varmeströmning
P ti p (r2 — r2,)
grasjonens utförelse innenfor områder hvor p og
A er konstante:
dt
2jrrA
hvor p er tapene per volumenhet, mens dessuten
tapene P per lengdeenhet spolehöide strömmer
gjennom innenfra, X er varmeledningsevnen og
t temperaturen ved radius r*.
Kalles temperaturen ved den indre radius r, for
ti og ved den ytre radius ty for ry finnes ved inte-
* Sml. Arnold—la Cour: Die Transformatoren, 3. opplag, Berlin
1936, s. 282.
u—h
P — ti p r2i
o , ln— +
2 Til fi
p{r V
Hvis som med spoler med to ledertverrsnitt p
resp. Å varierer, må integrasjonen deles opp i to
deler og resultatet adderes. Da bare
sammenlig-ningstall her er av interesse, regnes med = 1.
A = 1 samt for normalspolen p = 1.
For denne er P = 0 og ry = 2.
Fölgelig blir
ti— ty = — 0— ln 2 + = 0,4035
2 ji 4
For den innerste del av spolen etter ligning (3)
med Ar = 1,3 blir =0,592, P = 0 og
1 ,o
den ytre diameter som vi kaller rm =1,912, mens
temperaturen her kalles tm, hvoretter
ti tm
—"—Inl912 + 1(1’9122~1)
l,322^lnl’yi2+ 1,32 • 4
= 0,2016
p = - 0_2 = 1,382, den indre radius lik rm =
For den ytterste delen av denne spole blir
1
0,8 52
= 1,912, ra=2,166 mens P=n (1,9122— l2)
= 4,93, hvoretter
_ _ 4,93 — TI U82j 1,9122 2466
tm ty~ 2 ti ln 1,912
, 1,382(2,1662 —1,9122)
––= 0,149
Altså tilsammen 0,35 dvs. 86,8 % av
normalspolens.
For spolen med At = 0,85 etter ligning (3)
finnes på tilsvarende måte
yr-1,382 1,382(1,624’—1)_
ti—/m =–-ln 1,624 +-—–=
2 7i 4
= 0,23
P = jt(1,6242 —l2) 1,382 = 7,1
7,1 —710,592 -1,624\ 1,97 ,
tm~tv=– T^22 +
+ 0,592 (1,972— 1,6242) = Q 2?g
altså tilsammen 0,482 dvs. 19,5 % höyere enn
normalspolens.
På tilsvarende måte finnes for spolen etter
ligning (4) med At = 1,3 innerst for den innerste
/I 112\2
del p = ^-j^-J 0,734 og for den ytterste delen
(\ 112\’2
P=\085 / ~ 1,715 Samt Fm = 1’68, hvoretter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
