- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 76. 1946 /
10

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 1. 5 januari 1946 - Magnetiseringsspoler med to trådtverrsnitt, av Karl Faye-Hansen - Arbetskraftbehovet för ett modernt kraftverk, av B R

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

\ TEKNISK TIDSKRIFT

ti — tm =0,1435 og tm — ty= 0,201 altså
til-sammen ti — ty = 0,3445 eller 85,5 % av
normalspolens.

For spolen etter ligning (4) med A1 — 0,85
finnes for denne del av spolen p = (——) = 1,322

V 0.85 /

/0 078\2

og for den ytre del p — ) — 0,567 samt

r„ = 1,62 hvoretter

ti— tm =0,217, tm — ta =0,265 altså
tilsam-men ti—= 0,485 eller 119,5 % av
normalspolens.

I tabell 1 er for disse spoler med IN = 100
ufor-andret den således utregnede temperaturstigning
ti — ty såvelsom overflatetemperaturstigningen
över den omgivende luft ty — t0 innfört som
pro-sentverdi av den for "normalspolen". Med hensyn
til tabellens tallverdier bemerkes at alle er regnet
med regnestav. Hvor vektene er like, skyldes det
antageisen av samme romutnyttelsesfaktor for
alle tre trådtverrsnitt.

Forskjellen mellom (ty — t0) for spolene etter
ligning (3) og normalspolen vil minskes, hvor
den aksiale spolehöyde er stor sammenlignet med
den radiale spoledybde, men ellers kan det bli
omvendt. For spolene etter ligning (4), hvor
di-mensjonene er uforandret, kommer dette
spörsmål ikke inn.

For den indre temperaturstigning (forskjellen
mellom den maksimale temperatur i spolens indre
og den midlere overflatetemperatur) gjelder
derimot at varmeledning innover og til sidene
min-sker forskjellen ved å ha det störste eller minste
tverrsnitt innerst. Hvor denne temperaturstigning
er det vesentlige, bör det störste tverrsnitt være
viklet innerst, men ellers vil det være å foretrekke
å ha det minste tverrsnitt innerst.

Antageisen av ulike varmeledningsevne på
grunn av forskjell i ledningstverrsnitt forandrer
ikke denne konklusjon. Antas f.ex. at
varmeled-ningsevnen er omvendt proporsjonal med
kvadratroten av ledningstverrsnittet finnes f.eks. lett
for (ti — ty) fölgende i samme rekkefölge som i
tabellen

83,6 117,5 %, 85,4 %, 115,8 %.

Som man ser er förändringen relativ ubetydelig
og går for alle beregnede tilfeller i retning av å
minske den indre temperaturstigning.

Som konklusjon kan fastslåes at de enkle
1ig-ninger (1) eller (2) til fastsettelse av forholdet
mellom vindingstallene ofte gir for stor feil i
am-perevindingstallet og at ligning (3) bör anvendes.
når tapene skal förbli uforandret, mens som regel
ligning (4) med uforandret volum og ca ufor
andret vekt er den mest passende. I alle tilfelle,
hvor den indre temperaturstigning ikke er det
av-görende spörsmål, bör det mindre tverrsnitt
plase-res innerst.

Arbetskraftbehovet för ett modernt kraftverk. Bland
de investeringsobjekt, som planerats för att möta en
eventuell sysselsättningskris efter kriget, ingå även
kraft-verksutbyggnader. Det kan därför vara av intresse att ta
del av en del nyligen publicerade uppgifter om
arbets-kraftbehovet för det schweiziska storkraftverket Verbois,
som invigdes förra sommaren.

Kraftveiket är utbyggt för fyra maskinaggregat,
varav tre hittills installerats, vardera med en effekt av
27 500 kVA. Anläggningskostnaden är något över 50
miljoner schw. fr. Arbetena påbörjades 1938 och det första
aggregatet igångsattes i början av 1943; byggnadstiden var
60 månader.

Det totala antalet dagsverken, dels på själva
byggnadsplatsen, dels hos huvudleverantörerna och de förnämsta
entreprenörerna etc., beräknas till ca 1 011 000.
Fördelningen på de olika arbetsgrenarna framgår av
nedanstående tabell.

Dagsverken

Byggnadsarbeten: an(ai %

Damm och byggnader.................. 295 200 29

Rensningar m.m. i Rhöne............... 112 050 11

Cementlillverkning .................... 11 923 1

Tillverkning av armeringsjärn, balkar och
spont ............................... 90 000 9

Summa 509 173 50

Mekanisk och elektrisk utrustning:

Turbiner ..........................................................97 500 9

Luckor och övriga mekaniska apparater 40 675 4

Generatorer och transformatorer................87 500 9

Elapparater ....................................................112 500 11

Kablar och övriga ledningar......................68 750 7

Summa 406 925 40

övriga arbeten:

Tillfartsvägar ..................................................23 043 2

Rivning av gammal och uppförande av

ny bro..............................................................15 271 2

Bostäder för driftpersonalen........................19 000 2

Rivning av gammalt kraftverk....................6 500 1

Projektering och diverse................................31 200 3

Summa 95 014 10
Totalt 1 011 112 100

Tabellen innefattar endast de största arbetsobjekten.
Sålunda ingår ej arbetstiden för tillverkningen av sådana
småapparater som mätare, ur, motorer, telefoner etc., ej
heller den tid, som åtgått för framställning av råmaterialen
för kablar, transformatorer, generatorer, arbetsmaskiner
osv. Det är heller icke medräknat de många hundra
arbetsdagar som åtgått för administrativ verksamhet. En
grov uppskattning tyder på att ett medtagande av alla

ArHal Arbetedogor

arbetare per monad

Fig. 1. Variationer i
antalet
byggnadsarbetare och dagsverken
per månad vid
kraftverksbygget Verbois i
Rhöne.

.....rensningar m.m.

.....damm och
kraftverksbyggnad
- totalt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:31:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1946/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free