Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 44. 2 november 1946 - Moderne fiskeindustri og dens produkter, av Eirik Heen og Olav Notevarp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 november 1946 213
Hva enn den grunnleggende årsak kan være er
det sikkert at kvalitetssynkingen er en
tidsfunk-sjon hvor hastigheten bestemmes av tempera
turen. Vi har undersökt kvalitetsendringene ved
forskjellige temperaturer, helt ned til — 70°C og
gjennom lengre lagringsperioder, og fått bekreftet
at der er en viss lovmessig sammenheng mellom
kvalitetssynking, tid og temperatur. Jo lavere
man kan komme i lagringstemperatur jo mindre
forandringer i våren etter en bestemt lagringstid.
Den idéelle lagringstemperatur synes å være det
absolutte nullpunkt —273°G, hvilket neppe blir
praktisk aktuelt i vår tid.
Men kravene til lave lagringstemperaturer er
stadig stigende, og kravene er absolutt berettiget
som en av de viktigste betingelser for
kvalitets-produkter av frossen fisk. Kjöleteknikken
bestre-ber seg da også på å finne fram til ökonomisk
fördelaktige lösninger. Flertrinskompresjon blir
f.eks. mer og mer anvendt i möderne fryserier.
Det kan også tenkes at man kan komme fram till
nye arrangementer ved fryserommene, f.eks. en
indre kjerne for långtidslagring av de mest
kre-vende produkter, med vanlig fryselagre
omkring denne kjerne o.l. Lagringstemperaturer på
— 30°C er ikke uvanlig nå, selv om —20° har
vært regnet som tilfredsstillende.
Vi nevnte at selve frysingen ikke var så vesentlig
for kvaliteten som man tidligere var tilböyelig til
å anta. Ved konstruksjon av fryseapparater stilles
man derför noe friere og kan mer konsentrere
seg om å finne den mest praktiske og ökonomiske
form for fryseapparatur. Et arbeidsmessig
praktisk arrangement er viktig, kraftforbruk,
plass-behov og kapasitet likeså, og ofte er det
nöd-vendig å ha elastiske arrangementer som gir
mulighet for frysing av flere slags varer for
der-ved å forlenge driftsesongene, som ofte er altfor
korte ved fiskefryserier.
De frysemetoder som er i bruk i Norge i dag,
og som tils varer dem som brukes ellers i verden,
har hver for seg fordeler og mangler. For hel
sild nyttes Nekolai Dahls metode (fig. 1) med
lakeoverrisling i kasser, en arbeidsmessig sett
meget praktisk framgangsmåte. Den direkte
kontakt mellom lake og sild gir en hurtig frysing,
men synes å bevirke at silden harskner noe
hur-tigere ved lagring. For filet nyttes forskjellige
metoder, som Birdseyes platefrysere (fig. 2),
frysing i blikkformer avkjölt med luft eller lake,
kontinuerlige luftfrysere m.m.
Filetfryseindustrien omfatter mere enn
frysing og lagring av produktene. Selve
filetskjä-ringen er en arbeidsslukende prosess og
forskjellige mekaniske fileteringsmaskiner har vært
anvendt. Men de typer som har vært i bruk hittil
i Norge har stort sett ikke tilfredsstillet de krav
som må stilles. De gir for stor avfallsprosent og
er lite brukt. Derimot er automatiske
skinnemaskiner alminnelig anvent.
Spörsmålet om en effektiv fileteringsmaskin er
hövst aktuelt, og blir undersökt. En ny svensk
konstruksjon lover bra, og en ny amerikansk
maskin (Hunt filetting machine) synes å gi gode
resultater, men er uforholdsmessig kostbar.
Fryserivirksomheten i Norge har nådd et såvidt
omfång i kvanta, metodikk og utstyr at man kan
tilläte seg å benytte benevnelsen fryseindustri.
Produksjonsanlegg finnes i ett antall av over 30,
störreisen varierer sterkt etter de lokale
betingelser, fra 5 til 100 t pr. dögn. Fordelingen er
for-holdsvis jevn längs kysten, med unntagelse av
Finnmark, det fylke som har den jevneste tilgang
på fisk og de beste betingelser for filetfrysing.
Tyskerne ödela som kjent praktisk talt hele
landsdelen hösten 1944, og bygging av möderne
fryserier er et viktig ledd i Finnmarks gjenreising.
De produkter som leveres fra en möderne
fiske-fryseindustri er höyverdige næringsmidler. Man
har hittil ingen konserveringsmetode som bedre
kan bevare den ferske fisk’s egenskaper over et
lengere tidsrom. Frysingen gir mulighet for om-
Fig. 1. Direkte frysing av fisk og sild i kold saltlake etter
Nekolai Dahls metode.
Fig. 2. Platefrysere etter Birdseyes system for frysing av
fiskefilet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
