Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 47. 23 november 1946 - Svingninger i hengebruer, av Arne Selberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23 november 1946
1201
Svingninger i hengebruer
Dr techn. Arne Selberg, Oslo
DK 624.5.042.4
Ved konstruksjonen av en möderne hengebru
er det viktigste problem en står överför bruas
aerodynamiske stabilitet i vind og hensynet til
virkningen av eventuelle svingninger.
I de senere år har de statiske undersøkelser av
hengebruer gjort meget store framskritt. Å
dimen-sjonere en slik bru tar nå meget kortere tid enn
f.eks. for en tilsvarende fagverksbru. I dag er det
vesentlig den aerodynamiske undersøkelse av
hengebruer som det gjenstår å bringe fram til en
brukbar metode.
Historik
At det ved hengebruer under sterk vind kan
opp-tre svingninger, har vært kjent like lenge som
hengebruer har vært bygget. Som eksempel kan
nevnes den kjente Menai bru i England, fig. 1.
Brua som har ett midtspenn på 180 m ble innviet
den 30. januar 1826 og allerede den 7. februar
samme år fikk den alvorlige skader på grunn av
svingninger i en liten storm. Senere hadde man
også alvorlige skader i 1836, då det ble observert
bølger med 15 fot amplityde og i 1839 da
praktisk talt hele brudekket falt ned. Ved denne brua
hadde en foruten vanlige vertikale bølger hvor
brua svinger opp og ned, også torsjonsbølger hvor
brua vrir seg f.eks. som et propellblad.
Ska-dene skyldtes først og fremst at hengestengene
som var fast innspent nede, brakk av som følge
av de stadige bøyninger ved bruas
bølgebevegel-ser. Torsjonssvingningene førte også til at endei
tverrbærere fikk brudd. Brua ble så ombygget i
1839. De viktigste endringer var at hengestengene
fikk ledd nede og tverrbærerne ledd på midten.
Siden klarte den seg bra, selv om den stadig har
svinget sterkt i storm. Den ble helt ombygget i
1940.
Fig. 2 viser en tegning som er tatt ved
nedstyrt-ningen av en engelsk hengebru i Brighton i 1836.
Det var annen gang dette samme spenn falt ned.
Nedstyrtningen skjedde på grunn av
torsjons-svingninger som etter hvert vred brudekket i
stykker.
Disse to eksempler var helt uavstivede
hengebruer, den statiske beregning av denne brutype
ble angitt av Navier allerede i 1823. Det ble i
Europa og Amerika bygget en lang rekke slike
Föredrag vid 3:e Nordiska Ingenjörsmötet den 29 maj 194C.
bruer, og undersöker man nøyere, vil en finne at
nesten alle de større hengebruer har hatt store
skader eller sammenstyrtninger på grunn av
svingninger i vind. Denne feil førte etterhvert til
at brutypen mistet meget av sin popularitet. Den
ble ikke avhjulpet før man etter forslag av
Rankine i 1850-årene gikk over til bygging av
stive hengebruer med et avstivningsfagverk som
hindret de store svingninger, fig. 3 a. Dessuten
kom også en rekke andre konstruksjonsmetoder
etterhvert til utførelse, fig. 3 b og 4.
I 1880-årene kom Ritter, Melan og flere med
deformasjonsteorien for hengebruer, og vi
kommer dermed over til de möderne hengebruer med
stadig mykere avstivningsbjelke. Da
avstivnings-bjelken etterhvert ble tilstrekkelig svak, kom også
svingningene igjen, og eksempelvis kan nevnes at
alle de nyere amerikanske hengebruer har tildels
meget sjenerende svingninger i vind. Det er på-
Fig. 1. Menai brua før ombijgning 1940.
Fig. 2. Nedstgrtning av hengebru i Brighton 1836.
Fig. 3. Avstivningsfagverk i hengebruer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
