- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 76. 1946 /
1370

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 52. 28 december 1946 - Torv i jernbanelinjen som botemiddel mot telehiving, av Sverre Skaven Haug

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1.1370

TEKNISK TIDSKRIFT

Fig. 5. Torvmatte av pressede strøtorvbunter.

Fig. 7. Telegrensens
beliggenhet i
torv-matten ved 3
tidspunkter. Hallstein-rud, Bergensbanen.

binasjonen pukk—torv får en samlet større
frost-motstand enn kombinasjonen grus—torv.
Til-tross for at den torre pukkballasten fryser
igjen-nom litt tidligere en grusballasten er den
allike-vel fryseteknisk å foretrekke, når den ligger over
et innskiftet lag.

Torvmatten i linjen er som tidligere nevnt
fram-stilt av presset buntmateriale, og buntenes
beliggenhet i linjen er vist i fig. 5. Buntene har
lengde 1,0 m, bredde 0,5 m og tykkelse enten
0,3, 0,4 eller 0,5 m. De legges med lengderetningen
längs linjen og 8 hunter i bredden. Den
praktiske bredde på torvmatten blir 4,1 à 4,2 m som
følge av et lite overmål på buntene. Buntene
legges ned i det utgrävde trauget så trängt som
mulig, eventuelle fuger tilstoppes med torv.
Avslutningen av torvmatten er gjort tverr -— uten
utrampning — og man har ikke merket noen
skadelige virkninger av det.

Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom grusballast
og torvmatte, og det er inntegnet
observasjons-anordninger for telehiving. Lengst tilvenstre er
antydet en trestang med en trefot i undre ende
som hviler på traugbrunnen, dvs. undergrunnen.
Anordningen tar sikte på å måle telehiving i
undergrunnen om torvmatten skulle fryse
igjen-nom. Stängen er beskyttet mot torvmattens og

Fig. 6. Observasjonsanordninger for måling av telehiving i
grusballast, torvmatte og undergrunn og for måling av
volumforhold i de forskjellige materiallag.

grusballastens bevegelser oppover ved et
isola-sjonsrør. I midten er vist en likedan anordning
for å måle torvmattens pius undergrunnens
hiving. Endelig er det i svillene slått rundhodede
spiker hvor den samlede hiving for
undergrunnen, torvmatte og grusballast blir målt. For hvert
observasjonssted hadde man en rekke av disse
anordninger for å få pålitelige middeltall. Lengst
tilhøyre er antydet hvorledes man ved hvert
besøk i løpet av vinteren har tatt prover av
bal-lastgrusen og torven for bestemmelse av
vann-innholdet. Nederst på biidet er vist innlagte kasser
med nettingbunn for å måle volumprosent vann
i grovkornede masser som pukk og slagg.

Ved hvert besök i løpet av vinteren ble
telegren-sen fastlagt ved gjennomgraving, og man passet
hver gang på å grave og ta prøver på intakte
steder. I alt hadde man valgt seg ut fem steder
på linjenettet — to på Bergensbanen, to på
Hamar—Ottabanen og en på Kongsvingerbanen
— og lengden på hver av disse fem
observasjons-strekningene var 20—30 m.

På fig. 7 er vist telegrensens beliggenhet ved
Hallsteinrud på Bergensbanen ved tre av
vinterens besøk. Man ser først at torvmatten ikke
har sin opprinnelige form, den er trykket
sammen, og mest på midten. Øverste profil er
obser-vert 9. januar 1946 og viser at ballasten og den
øverste del av torvmatten er frosset. Midtre profil
er observert 22. mars 1946 og viser den dypeste
beliggenhet av telegrensen i løpet av vinteren.
Nederste profil, som er observert 23. april 1946,
viser opptint ballastgrus og bare den midtre
kjerne av torvmatten er endda frosset. Det er
på-takelig at telen trenger lengst ned i området
mel-lom de to skinnestrengene — det vises tydeligst
på de to siste profiler — og minst ute på sidene
av torvmatten. Dette tiltross for at det på sidene
av matten ligger lite grus over. Årsaken til denne
företeelsen er at det på begge sider av
skinne-gangen og spesielt i linjegrøften ligger et
vesent-lig tykkere snølag enn midt i skinnegangen. På
det siste stedet er det sjelden over 6 cm snø.

Vi går så over til å se på endel detaljresultater
av observasjonene. Fig. 8 viser det observerte
vanninnhold, uttrykt i volumprosent, i
ballastgrusen på de fem observasjonsstrekninger. På

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:31:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1946/1382.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free