Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 28. 12 augusti 1950 - Massespektrometrets anvendelse til kjemisk analyse, av Hans von Ubisch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK TIDSKRIFT
672
Fig. 2. Et 60° massespektrometer (efter Nier)1.
kan suksessivt alle joner bringes gjennem
spalten S3. Den jonestrøm som treffer elektroden bak
S3 er av størrelsesorden 10 0—10-15A, og den skal,
såvidt det er mulig, bli målt med 0,1 %
nøyak-tighet. Det anvendes da en forsterker med et
elektrometerrør som inngang.
Et komplett spektrometer finnes gjengitt på
fig. 2. Det er den velkjente Niermodelleri1 for
lette gasser som er prototypen for den
kom-mersielle Consolidated-Nier. Man ser på figuren
det bøyde røret med jonekilden øverst, magneten
i midten og nederst en tromme som skjermer
elektrometerrørene. Gassen slippes inn gjennem
ventiler i forgrunnen. Den elektriske
utrustningen er basert på elektronisk stabiliserte
likerette-re. Det anvendes en kvikksølv-diffusjonspumpe
og en kjølefelle med flytende luft eller med
tørr-is og alkohol.
For det nettop omtalte spektrometer er
avbøy-ningsvinkelen 60°. Vinkeln kan økes intil 180°
(semi-sirkulær fokussering). Da ligger hele
røret og likeledes jonekilden i magnetfeltet. Man
vinner visse fordeler, men magneten blir dyrere.
Virkemåten blir ellers den samme og den angitte
ligning gjelder også.
Tilførsel av analysesubstans
Det er lettest å anvende gass. Den tilføres fra
en beholder hvor den er under et trykk av et
par torr. Gasstrømmen reguleres ved hjelp av
fine åpninger, kapillarer eller nåleventiler.
Tryk-ket i jonekilden blir omtrent 10~4 torr. Det reelle
gassforbruk for en analyse er et par mikroliter
ved NTP, mens det til fyllingen av beholderen
medgår 0,1—1 ml. Vesker som har et damptrykk
på ca 1 torr ved romstemperatur, kan også
bru-kes. Det går også an å oppvarme spektrometrets
inntak et par hundre grader så at damptrykket
blir passende.
For fäste stoffer finnes forskjellige metoder:
De kan fordampes fra en liten "ovn" som står
i förbindelse med jonekilden. Metallsalter,
for-trinsvis nitrater, kan strykes på et platina- eller
wolframbånd i jonekilden; båndet glødes.
Alka-lisalter kan blandes med f.eks. wolframpulver
og vil ved oppvarmning utsende joner
(Kuns-mann-Koch anoder). Substansen anbringes i en
hul anode og utsettes for en høyfrekvent
utlad-ning. Ingen av disse metoder er så
tilfredstillen-de som bruken av gass eller veske.
Det er klart at man ikke gjerne arbeider med
substanser som virker korroderende, angriper
glødekatoden i jonekilden eller som absorberes
og kondenseres rundt om i systemet og således
gir variable intensiteter og en "bakgrunn" for
senere målinger. Dog blir f.eks. halogener og
de-res förbindelser også brukt, og de vanskeligheter
man før hadde med absorpsjonen av vanndamp
og av andre sterkt polare substanser ansees nu
övervunnet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
