- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 81. 1951 /
386

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 19. 12 maj 1951 - Manometre for lave gasstrykk, av Hans von Ubisch

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

386

TEKNISK TIDSKRIFT

Fig. 1.
Ventil-, spiralog effusjons-manometer.

Manometertyper og deres egenskaper

Manometrene kan inndeles i følgende fem
grupper: rent mekaniske og veskemanometre,
kom-presjonsmanometre, manometre som er basert på
gassmolekylenes kinetiske egenskaper og
manometre hvori det föregår elektriske utladninger.
Manometrene i de to første gruppene og med
visse forbehold også de i den tredje og
moleku-larmanometret i den fjerde kan prinsipielt bli
kalibrert gjennem en oppmåling av mekaniske,
resp. termiske størrelser. De betegnes også som
absolutte. De øvrige manometre kalibreres
empirisk. Felles for den fjerde og femte gruppen er at
det i virkeligheten er gasskonsentrasjoner som
måles, og at forskjellige gasser som regel gir en
forskjellig kalibrering.

Mekaniske og veskemanometre og under visse
forhold også kompresjonsmanometre måler
direkte totaltrykket av gassblandinger. Med de
øvrige kan man ganske ofte resonnere seg til
totaltrykket når biandingens sammensetning og
de individuelle kalibreringene er kjent, og
om-vendt til binære blandingers sammensetning når
totaltrykket måles ved hjelp av et absolutt
manometer (gassanalyse ved lave trykk).

Som referenser brukes vanligvis U-manometre
og McLeods. Lave trykk av kjent størrelse
skaf-fer man seg enkelt og bekvemt ved hjelp av en
gasspipette med hvilken man ekspanderer en
liten, kjent gassmengde til et stort volum.

Varmeledningsmanometrene skal ikke
behand-les her. Teknologiske synspunkter ved valg og
konstruksjon av manometre skal stort sett
förbigås. Men det må påpekes at især i månge eldre

konstruksjoner er dempningen av bevegelige
systemer blitt viet en utilstrekkelig
oppmerksom-het. Luftens dempning bortfaller nemlig i
høy-vakuum. På store kvikksølvflater får man regne
med mikrobølger. Således hender det at
konstruksjoner som i og for seg tillåter å avlese 1 mt,
får sin følsomhet redusert med f.eks. en faktor
10 under normale laboratorieforhold.
Vakuummetrenes målenøyaktighet
sammenlig-net med den av andre fysikaliske
måleinstru-menter er i allminnelighet meget liten. I praksis
er dette ikke tungtveiende, da et arbeide ved lave
trykk også ellers er forbunnet med månge
usik-kerhetsmomenter.

Mekaniske manometre

Disse manometre er lite brukt ved trykk under
1 torr. Grunnen er deres relative ufølsomhet og
at de lett kan skades av plutselige eller
uforut-sette trykkvariasjoner. Når man forøker
følsom-heten gjennem en finere avlesning konstateres
ofte en hysterese i bevegelsen.

På fig. 1 a vises et ventilmanometer av
Rode-bush og Henry. Prinsippet er at en planslepen
kvartsskive höides opp mot et rør og stenger
dette. Man sender strøm gjennem en spole inntil
draget i jernstykket blir så stor at skiven
akku-rat slipper. Når instrumentet skal kalibreres
brukes en permanent gass og ved M tilkoples et
manometer. Ellers er dette rør tillukket. Sears
og Hopke6 noterer for et slikt instrument en
nøyaktighet av 1 % ved trykk fra 10 mt og
opp-over. Som et à propos nevnes at forfatterne7 også
anbefaler denne konstruksjon som vakuumventil.
Dette manometerprinsipp har vært anvendt
ganske ofte for damptrykkbestemmelser3’8.
Nyere membranmanometre, hvor indikeringen
sk jer ved hjelp av tøyningsmålere, har gitt
føl-somheter omkring 1 mt, men målingene er ikke
reproduserbare på grunn av hysteresen. Dibeler
og Greenough ved National Bureau of Standards,
USA, bruker et membrans bevegelse til å
for-andre koplingen mellem to spoler som ligger i en
høyfrekvent krets. Dette manometer tar spesielt
sikte på nøvaktige trykkmålinger mellem 5 og
50 mt for massespektrometrisk gassanalyse.
Membranet er meget ømfintlig og bør ikke
ut-settes for større trykkdifferenser en noen 100 mt.
Dette manometer bygges nu kommersiellt.
En spiral som er bøyd av et tynt, flått rør vil
rulle seg opp eller sammen når trykkdifferensen
mellem inn- og utsiden forandres
(Bourdon-spiral). Vaughan9 har gitt en arbeidsbeskrivelse
for et Bodenstein-manoineter (fig. 1 b).
Følsom-heten av disse manometre er som regel 0,1 torr,
maksimalt er 3 mt blitt oppnådd. De brukes som
null-indikering, idet spiralen omgis med en
permanent gass av kjent trykk.
Effusjonsmanometre egner seg bare for
damptrykkbestemmelser. Emnet anbringes i en behol-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:36:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1951/0402.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free