Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 19. 12 maj 1951 - Manometre for lave gasstrykk, av Hans von Ubisch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
388
TEKNISK TIDSKRIFT
Fig. 3. Veskemanomctre med volumetrisk avlesning.
blir läng når oljen må renne ned längs veggene.
Et avsmeltet U-manometer som på fig. 2 a er lite
brukbar for olje, fordi det hurtig vil samle seg
gass ved A.
Som et eksempel på en kombinasjon av olje og
kvikksølv vises et eldre manometer på fig. 2 d,
hvor man ved lave trykk oppnår den store
føl-somheten for olje på det høyre røret. Ved høyere
trykk fås det større område for kvikksølv på det
venstre røret.
Manometre med volumetrisk avlesning
En eldre konstruksjon18 er vist på fig. 3 a.
Gjen-nem å regulere et hjelpetrykk holder man alltid
Fig. -i. Kompresjonsmanometre,
a. efter McLeod, b. efter Brunner.
menisken .4 på eksakt samme nivå. Indikeringen
skjer ved hjelp av en fin platinisert glasspiss som
peker gjennem oljen opp mot menisken. (Ville
man bruke kvikksølv, skal denne spiss peke ned
mot menisken). En forskyvning av menisken B
som følge av en trvkkvariasjon medfører en
me-get stor forskyvning av menisken C i kapillaret
K. Nøyaktigheten blir mellem 0,1 og 0,01 mm,
uansett veske. Fordelen ved denne konstruksjon
er at man unngår presisjonsmålinger av
menisk-høyder som i U-manometre.
En større følsomhet oppnås med manometret19
på fig 3 b. Man åpner kranen A og bringer
menisken B til et angitt inerke. Dernest stenges A og
kvikksølvet i beholderen C presses opp til merket
D. Menisken som tidligere lå ved B vil nu ligge i
kapillaret K, og jo lenger mot venstre jo mindre
trykk det har vært i beholderen E. Røret F
tje-ner til påfylling.
Et manometer som gir kontinuerlig avlesning20
vises på fig. 3 c. Det er meget godt
gjennemar-beidet, men er unektelig blitt ganske komplisert.
Man iakttar bevegelsen av luftblæren. For en
følsomhet av 1 mm per 1 mt blir innstillingstiden
30 s.
Nøyaktigheten av de to sistnevnte manometre
er fra 0,1 til 1 mt. Felles for dem er
ømfintlig-heten mot temperaturvariasjoner som helst
kre-ver plasering i en termostat.
Klokkemanometre
Man tenker seg en evakuert klokke som delvis
dypper ned i en veske. Et ytre gasstrykk presser
klokken ned med en kraft av 1,3 p/cm2 torr.
Den neddyppede delen av kanten får en
hydrostatisk oppdrift, men den kan gjøres liten. Det
er lett å anbringe en slik klokke i en beholder,
og kreftenes størrelse skulle rekke bekvemt for
målinger til under 1 mt. Desverre viser det seg
at man med kvikksølv som veske får en viss
hysterese på grunn av dets sprangvise bevegelse
längs veggene (egne forsøk med glassklokke).
En utprøvet konstruksjon for lave trykk finnes
så vidt bekjent ikke, men for differensmålinger
ved høyere trykk brukes f.eks. oljefyllte typer.
McLeods og andre kompresjonsmanometre
I et McLeod-manometer (fig. 4 a) komprimeres
som bekjent gassen til så høye trykk at dette kan
avleses direkte av høydedefferensen mellem to
kvikksølvsøyler. Utmerkede beskrivelser av dette
manometer er lett tilgjenglige1-3.
Manometre av typen fig. 4 a bygges vanligvis
for trykk mellem grensene 10 og 10-8 torr, idet
ett instrument spenner over 3—4 tierpotenser. De
enklere typene som f.eks. på fig. 4 b gir en
mak-simal følsomhet av 10*3 torr og dekker to
tierpotenser. En mere følsom, men også mere
komplisert roterende tvpe er blitt bygget av
Axelbank21. Av interesse er her også den relativt lave
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
