- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 81. 1951 /
389

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 19. 12 maj 1951 - Manometre for lave gasstrykk, av Hans von Ubisch

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12 maj 1951

389

vekt av under 1 kg for det roterende system og
den vridbare koplingen.

Som bekjent forutsettes for
kompresjonsmano-metrene gyldigheten av Boyle’s lov: pV =
konstant. For kondenserende gasser er de derför
vanskelig’ anvendbare, men avvikelser fra loven
kan man til en viss grad korrigere for3. Men
dessuten er adsorpsjonen av gass på glasskulens
og kapillarets vegger ganske merkbar, f.eks. for
kulldioksyd. Den forstyrrer desto mere jo lavere
primærtrykket har vært, og er vanskelig å
kon-trollere. Kompensasjonen av depresjonen ved
hjelp av de to parallelle og like kapillærene er
heller ikke alltid perfekt fordi depresjonen til
en viss grad er trykk-avhengig. Den beste
nøy-aktighet som kan oppnås med et McLeod blir
således omkring 1 %.

Det er nedlagt et meget stort arbeide i
utforskningen av McLeod-manometret fordi det er
stan-dardmanometret for trykk mellem 1 og 10*5 torr.
Det siste bidraget er gitt av Romann22, som
disku-terer forholdet mellem geometrisk utforming og
avlesningsnøyaktighet og illustrerer dette på et
interessant multipelmanometer. Det framgår
og-så at den såkalte kvadratiske kalibreringen gir
noe så nær den optimale nøyaktighet. (Menisken
i det venstre stigrøret på fig. 4 a bringes alltid
i jevnhøyde med kapillarets "tak", som antydet.
Da er trykket proporsjonalt med kvadratet av
den avmerkede høydedifferens.)

Molekular- og viskositetsmanometre

Funksjonen av disse manometre kan bare
forstås når man betrakter de individuelle
gassmole-kylenes egenskaper og bevegelser. For det
översiktlige tilfelle at den midlere frie veilengde l er
meget større enn avstanden d mellem to
parallelle flater (Knudsen-tilstand!), finner man at
et molekyl overfører et overskudd av
bevegelses-moment fra en varm til en kold flate, som
mot-svarer en kraft loddrett på denkolde flaten, at det
overfører et bevegelsesmoment som bremser en
relativbevegelse mellem flatene, og at det
overfører en varmemengde fra en varm til en kold
flate. Disse effekter blir proporsjonale med
trykket, og de er additive for gassblandinger.

Stiger trykket så meget at / er meget mindre
enn d, försvinner radiometerkraften, mens
viskositeten og varmeledningen nærmer seg
konstante verdier. For gassblandinger blir forholdene
uoversiktlige fra et teoretisk synspunkt.

Overførelsen av bevegelsesmoment og termisk
energi reguleres av
akkommodasjonskoeffisien-ter (AK). AK = 1 betyr at et molekyl efter
stø-tet mot veggen har statistisk sett veggens
temperatur og en bevegelsesretning som er uavhengig
av den opprinnelige. Koeffisienten AK angir til
hvilken grad dette er tilfelle, og for glatte flater
finner man f.eks. ca 0,8 for luft og ca 0,3 for
vannstoff.

Fig. 5. Moleka- \
larmanometre.

Molekular manometre

Molekularmanometrene beskrives her i
overens-stemmelse med E Fredlunds synspunkter (privat
meddelelse). Konstruksjonene er for det meste
ut-ført på den måten at en tynn, bevegelig plate
befinner seg i minst mulig avstand fra en varm, fast
flate som det f.eks. fremgår av fig. 5, a og b. På
fig. 5 c ligger platen eller metallbladet symmetrisk
mellem en varm og en kold flate. På fig. 5 d
finnes et rotasjonssymmetrisk system som på en
måte er en rasjonell utforming av Crooke’s
lys-inølle. For typene fig 5 a, b, og c blir
radiometer-kraften per flateenhet, og ved alle trykk23-24

k =

t i — ti

4 \/Ti T-2 1 + Ap+ Bp2 + Cp*

En lignende formel gjelder også for type fig. 5 d.
I formeln er tt den värme og t2 den kolde
flatens resp. omgiveisens temperatur. T±—T2 skal
være liten, og er også vanligvis bare 10—-50°C.
p er trykket i beholderen som omgir systemet.
I konstantene A, B og C inngår potenser av d/h,
hvor h veilengden for vedk. gass målt ved 1 mb.
Dessuten har AK en viss innflytelse.

Man finner at ved lave trykk er kraften eller
utslaget av det bevegelige system proporsjonal med
trykket og praktiskt talt det samme for alle
gasser. Bare for vannstoff observeres større
avvikelser, opptil 10 %. Størrelsen og retningen av

Fig. 6. Radiometerkraftcn efter Fredlund.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:36:06 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1951/0405.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free