Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 6. 12 februari 1952 - Hvorfor Norge allerede har en atomreaktor, av Gunnar Randers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 februari 1952
123
små land å klare. Det viser imidlertid bare at
små land er nødt til enten å samarbeide med
andre land, eller gi opp å være siviliserte land.
Iallfall kommer man ingen veg hvis man ikke
i det minste har forskere og teknikere som
forstår problemene, og som kan avgjøre hva som
kan gjøres og hva som ikke kan gjøres i et lite
land. Og slike folk får man bare ved å arbeide
aktivt i det feltet det gjelder.
Det første en grunnstamme av forskere og
teknikere kan gjøre i Norge, er å skaffe en pålitelig
översikt over hvor vanskelighetene ligger og hvor
mulighetene ligger.
Like etter verdenskrigen var det ingen andre
enn de som hadde deltatt i det amerikanske og
engelske atomprosjektet som i det hele tatt
kunne bedømme mulighetene. Følgen var også at det
over hele verden hurtig spredte seg den
oppfat-ning at alt som hadde med atomenergi å gjøre,
var så vanskelig, så farlig og så enormt kostbart
at ikke andre enn de äller største stormakter i det
hele tatt kunne begi seg inn på det området.
Det tok et halvt års tid før fysikere utenom
Amerika og England oppdaget at prinsipielt var
det å bygge en uranreaktor meget enkelt, og at
praktiskt sett var det iallfall ikke vanskeligere
enn å bygge f. eks. en telefonsentral.
Hva er da formålet med å bygge en slik reaktor
som den som nettopp er satt i gang (Tekn.T. 1950
s. 643) på Kjeller utenfor Oslo, og som leverer
100 kW värme og noen millioner neutroner?
Förmålet er nettopp det jeg nevnte tidligere,
nemlig å ta det første skritt for å bringe Norge
med i den utvikling som vil finne sted enten det
er med eller ikke. Dette skritt har allerede gitt
norske vitenskapsmenn den tilstrekkelige
grunn-leggende viten om atomenergiens tekniske og
vitenskapelige prinsipper til å kunne bedømme
på første hånd verdien av utviklingen på dette
område i andre land og mulighetene i Norge.
Ved siden av dette får man med på kjøpet en
produksjon av de isotoper som er ønskelig for
den medisinske, biologiske, kjemiske og
industrielie forskning. Isotoper er ikke lenger en
interessant luksus, men en uomgjengelig
nødven-dighet i disse forskningsgrenene.
I tillegg til dette fås neutronstrømmen som kan
slippes ut av uranreaktoren og utnyttes av
fysikerne til å undersøke fundamentale spørsmål om
atomenes indre oppbygning. En neutronstråle
som den på Kjeller finnes i dag ikke på hele
Europas kontinent — noe som gir norske
fysikere en sjelden anledning til å utrette noe.
Selv om en slik uranreaktor i prinsippet er et
enkelt instrument, er det ikke helt enkelt å bygge
den, spesielt siden ingen har noen tidligere
er-faring med et slikt anlegg. Vi kan trygt si at
byggingen av den enkle reaktor på Kjeller i
månge detaljer lå på grensen av det man kunne
få til med de midler som finnes i Norge.
Neste skritt
Hva skal være det neste skritt i Norges
del-takelse i atomalderen? Det er alltid den
mulig-het å sette seg ned og hvile på sine laurbær, stolt
av å være det tredje land i Europa som har en
uranreaktor. Det vil imidlertid ikke være mer enn
et par år før de vil ha selskap med Sverige og
kanskje Sveits, og sannsynligvis om ennå et par
år med resten av Europas siviliserte nasjoner.
Bortsett fra dette sportslige moment å være
første-mann, eller la oss si tredjemann, er det et
vik-tigere spørsmål om det kan tenkes at
atomenergien kan få noen praktisk betydning for Norge.
Atomkraften
Før jeg prøver å ta opp spørsmålet om praktisk
betydning for Norge, vil det være riktig å ta opp
spørsmålet om praktisk betydning i sin
alminne-lighet. Det spørsmålet som oftest har vært
disku-tert er om det kan lønne seg å låge et kraftverk
med uran som brensel. Det er ingen tvil om at
et elektrisitetsverk drevet med atomkraft kan
bygges. Lønnsomheten har alltid vært avhengig
av én faktor som tidligere var usikker, nemlig
spørsmålet om det er mulig i en og samme
reaktor som bruker opp uran og leverer värme,
samtidig å produsere nytt atombrennstoff som kan
erstatte det uranet man brenner opp.
Det høres med en gang utrolig at det skulle
være mulig i en ovn som forbruker et bestemt
brensel samtidig å kunne produsere like mye
nytt brensel til erstatning for det som er brukt.
Det har imidlertid vært prøvd og funnet å være
mulig. Ikke bare kan man produsere like mye
atombrensel som man bruker, men man kan til
og med produsere mer. Dette betyr at prisen på
elektrisitet fra et atomkraftanlegg vil bli like lav
som fra et dampanlegg fyrt med kull. Muligens
også lavere. Hovedforskjellen blir at
anleggs-omkostningene blir store, mens
driftsomkost-ningene blir små for et atomkraftverk. Billigere
elektrisitet enn fra et vannkraftanlegg kan vi
imidlertid ikke vente å få.
Siden vannkraftanlegg er det Norge er best
försynt med av alt i forhold til andre land, ser det
derför ut til at atomkraftanlegg iallfall foreløpig
ikke er så aktuelt for Norge som for månge andre
land. De første atomkraftanlegg kommer
sannsynligvis til å ligge i land eller områder hvor det
ikke finnes fossefall og hvor transport av brensel
er kostbar og vanskelig. Det som gjør et
atomkraftverk fördelaktig i slike områder, er at 1 kilo
atombrennstoff tilsvarer i energi 3 000 tonn kull
eller ca 800 000 liter bensin. Når anlegget først
er bygd, vil derför brenselstransporten være helt
ubetydelig.
Fremdrift av skip
For Norges vedkommende vil det sikkert være
en annen anvendelse av atomenergien som kom-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
