- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 82. 1952 /
124

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 6. 12 februari 1952 - Hvorfor Norge allerede har en atomreaktor, av Gunnar Randers

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

124

TEKNISK TIDSKRIFT v

mer i første rekke, nemlig anvendelsen for
drivkraft i skip. Nordmennene er vant til å skryte av
at Norge har den tredje største skipsflåte i
verden. Men det er forholdsvis sjelden man tenker
på at alt brenslet for denne viktige
nærings-vegen må importeres. Er det muligheter for å
drive et möderne skip med atomkraft, og i
til-felle finnes det uran i Norge, slik at man
kunne tenke seg å drive flåten med hjemmelaget
b rens el?

La oss ta det første spørsmålet først. Det er
utvilsomt mulig å låge en skipsmotor med
atomdrift. I virkeligheten arbeides det i Amerika med
to slike prosjekter, begge for undervannsbåter,
og det er sikkert ikke for meget sagt at en slik
motor allerede eksisterer. Det er derför ikke
fremtidsmusikk det er snakk om i dette tillfelle.
Det at en eksisterende skipsatommotor i dag er
beregnet for undervannsbåter, betyr ikke at det
er noe vanskeligere å løse problemet for
handels-skip. Tvert imot, det er åtskillig lettere på grunn
av at man har mer plass og kan ta mer vekt.

Den enkleste form for skipsdrift ville være å
plasere en uranreaktor i hunnen av et skip, å la
den värme opp vann eller damp og la dampen
drive en dampturbin. Dampturbinen vil
sann-synligvis mest hensiktsmessig måtte drive en
generator som igjen leverte kraft til en elektrisk
motor. En slik fremgangsmåte betegner i
grun-nen den rake landeveg mot problemets løsning og
vil sikkert med tiden forsvinne til fordel for en
mer elegant løsning.

Den prinsipielt enkle metoden som jeg her har
nevnt, er iallfall den vi i første omgång
plan-legger å utarbeide i detalj ved Institutt for
Atomenergi. Det at man utarbeider slike planer
be-høver ikke å bety at vi tenker på å installere den
slags motorer i den norske skipsflåte, men det
betyr at vi vil oppdage de vanskeligheter som
man vil støte på og komme i gang med arbeidet
for å løse slike vanskeligheter.

Det som gjør arbeidet med en skipsreaktor på
5 000 eller 10 000 kW vanskeligere enn arbeidet
med en reaktor som den på Kjeller, er at man
må opp i høye temperaturer og høyt trykk. Dette
er naturligvis ikke nye problemer for
maskin-ingeniører, men det er den ekstra vanskelighet
ved det at i en atomreaktor kan man ikke bruke
de materialer som en maskiningeniør har lært
på skolen skulle anvendes. Dette kommer av at
virkningen av neutronstråling på metaller og
andre stoffer ikke spilte noen rolle tidligere, men
nå er et av de viktigste spørsmål. Følgen er at
det i dag föregår en mangfoldighet av
under-søkelser angående metaller som man før i tiden
aldri så andre steder enn i tabellene og kartene
over det periodiske system.

Beryllium er et av de metaller som er kommet
i forgrunnen. Det har månge utmerkede fordeler,
bl. a. den at det ikke absorberer neutroner. På

den annen side har det av sørgelig erfaring vist
seg å være et livsfarlig stoff å arbeide med fordi
dets støv slår seg ned i lungene og gradvis
for-hindrer surstofftilførselen. Zirkonium er et
an-net stoff som er blitt aktuelt. Imidlertid finnes
zirkonium alltid sammen med hafnium, og det
å fri det for ethvert spor av hafnium er ingen
enkel kjemisk oppgave.

Ved de høye temperaturer som regnes med i
virkelig effektive gassturbiner drevet med
atomkraft, kan det bli nødvendig å bruke flytende
metaller som kjølevæske. Vismut er et av de
metaller som det arbeides med, og engelskmennene
eksperimenter med en legering av natrium og
kalium. Dette er en meget fördelaktig kjölevæske,
men er som de fleste kjemikere vil vite, ikke
ufar-lig å arbeide med på grunn av dens voldsomine
kjemiske aktivitet.

Slike problemer som disse kan vi ikke vente å
løse i en håndvending med den vitenskapelige og
tekniske kapasitet vi har i Norge. Men hvis man
ikke i det hele tatt arbeider på området, vil man
ikke en gang vite at disse problemer eksisterer.
Og ved samarbeid med noen få likestilte
nasjo-ner i Europa, er det ingen grunn til at Norge
ikke skal være blant de først nasjoner som
kommer til å anvende resultatene.

Vi kan altså si med ganske stor sikkerhet at det
er mulig å drive et skip med atomkraft. Den
økonomiske fordel ved å gjøre dette ville ligge i
den uavhengighet av bunkringsplasser et slikt
skip ville ha, og i den større hastighet og
ak-sjonsradius som ville være en følge.

Men ville det forandre forholdet med import av
brensel til handelsflåten? Kan Norge skaffe seg
uran selv. Det er utvilsomt at det kan skaffes
uran i store mengder i Norge. Spørsmålet er om
det kan skaffes til en pris som gjør det praktisk
mulig. Den eneste type uranforekomst av
dimen-sjoner som i dag er kjent i Norge, er
alunskifer-feltene i det sør-østlige Norge. Fra disse kan det
produseres tusenvis av tonn av uran, men i dag
til en pris som er i överkant av det man
reflek-terer på på verdensmarkedet, hvis det kan sis å
eksistere noe verdensmarked så lenge uran ikke
er til salgs. Men prisen er ikke på noen måte slik
at den utelukker muligheten. Tvert imot —
etter-som de få kjente rike forekomstene uttømmes
har man over hele verden begynt å se på denne
typen lavprosentig forekomst som fremtidens
urankilder.

Et annet kulturproblem: atombomben

Jeg har forklart hvorfor og hvordan Norge har
tatt sitt første skritt for å delta i den utvikling
som gjerne kalles atomalderen. Vi kan kanskje
si at Norge har gjort sin plikt som kulturland
etter den definisjon jeg ga på det, og sørget for
at det ikke skal bli hengende tilbake som et
teknisk sett underutviklet land. Men det er et an-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:36:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1952/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free