Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 6. 12 februari 1952 - Hvorfor Norge allerede har en atomreaktor, av Gunnar Randers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 februari 1952
125
net vesentlig spørsmål som nå som alltid reiser
seg for alle kulturnasjoner. En ting er å ha en
høytstående sivilisasjon og kultur, en annen ting
er å beskytte den. Her kommer vi automatisk til
medaljens bakside, nemlig atomenergien i
krigens tjeneste.
På grunn av den måten offentligheten ble kjent
med atomenergien på, har kanskje denne siden
i folks bevissthet fått en uforholdsmessig stor
plass. I virkeligheten fikk den en så stor plass
at selv statsmenn begikk den feil å tro at
løs-ningen på verdens problemer kunne finnes ved
å løse problemet om forbud mot atombomben.
Derför fikk vi den langtrukne og sørgelige
fore-stilling i atomenergikommisjonen i De Forente
Nasjoner, hvor amerikanerne slet med å få
for-budt atomvåpen og hvor russerne slet med å få
forbudt atombomben, men hvor det ikke var
enighet om noen ting unntagen at motparten
prøvde å fremkalle krig.
Mye på grunn av de forhåpninger verden satte
til disse forhandlingene, har atomenergien og
atomvåpnene fått skyiden for den lite
tilfreds-stillende situasjon som verden befinner seg i. I
realiteten er det høyst sannsynlig at eksistensen
av atomvåpen er den eneste grunn til at vi ikke
allerede har sett en ny verdenskrig. De
problemer som gjør verden komplisert i dag,
motset-ningene mellom øst og vest, har lite med
atombomber å gjøre. De er ganske andre
fundamen-tale motsetninger.
Enkelte liker også å legge skyiden for den
ufre-delige verden på den fremskredne teknikk i sin
alminnelighet. Dette synet er sannsynligvis ennå
galere. Hvis det er noen spesiell enkelt grunn til
ufreden, hvilket jeg personlig ikke tror, så er det
iallfall ikke for meget teknisk utvikling, men
for lite. Det at man fremdeles er nødt til å slåss
om energikilder, oljefelter, gruver og industrielt
verdifulle områder skyldes at teknikken ennå
ikke har nådd så långt at vi kan skaffe alt for
alle uten å presse de få naturlige ressurser på
jorden til det ytterste.
Det er riktig at atombomben er et forferdelig
våpen. Det er riktig at en atombombe kan
øde-legge flere menneskeliv på ett sekund enn vanlige
bomber på en dag. Men de vanlige möderne
bomber er likevel grusomme nok til i løpet av en
verdenskrig å ødelegge alt man ønsker å
øde-legge. At det går fortere med atombomber, er
ikke noen vesentlig forverring, ikke engång om
det skulle lykkes å fremstille et slikt forferdelig
våpen som vannstoffbomben.
Man skal nemlig være oppmerksom på at det
er ikke våpenes effektivitet som er det prinsipielt
gale og umoralske. Det er selve prinsippet å
prøve å avgjøre stridsspørsmål ved å drepe
hver-andre, som er det umoralske. Hvor effektivt dette
gjøres, har ikke noe med moral å gjøre. Det er
nærmest slik at hvis man bestemmer seg for å
forsvare det inan har, er man nødt til å slåss med
like gode eller helst bedre våpen enn dem man
blir angrepet med. Det er bare ett annet
alternativ, og det er ikke å forsvare seg i det hele tatt.
Betyr dette at Norge, som jo har bestemt seg
for å forsvare seg, bør begynne produksjon av
atombomber? Rent personlig ville jeg si at hvis
det hadde vært noen mulighet for å gjøre det,
ville det i det hele tatt ikke være noen tvil om
at man burde gjøre det. Nordmennene har jo
tross alt bestemt seg for å stå imot en eventuell
angriper som har atombomber.
Imidlertid er det ingen mulighet for å
produ-sere atombomber i Norge, så det problemet
duk-ker ikke opp. De anlegg som skulle til, ville ta så
meget av landets ytelser at det ikke ville bli noe
igjen å forsvare. Det er for øvrig riktigere å si
at selv med alle norske ytelser ville det ikke
kunne gjøres i dag. Problemet blir da hvordan
man så med bibehold av sunn förnuft kan
plan-legge å forsvare seg mot en angriper med
atombomber. Dette problemet har man i Norge løst
ved at man har slått seg sammen med
likesin-nede nasjoner som har atombomber.
Vår viten må gå fremover
Hva går det an i dag å forutsi om atomalderens
fortsettelse? Jeg tror det kan være nyttig til
slutt å peke på hvor utrolig mangelfullt vårt
kjennskap til fysikkens verden er i dag, til tross
for den alminnelige følelse av å stå på tindene
av den tekniske utvikling.
Ingen vet i dag hva som egentlig er de
funda-inentale partikler som naturen er bygd opp av.
Ja, man vet i virkeligheten ikke engång om det
er riktig å snakke om fundamentale, elementære
partikler. I løpet av noen år er det dukket opp
så månge såkalte elementærpartikler at selv
spesialistene må tenke seg om. Vi har protoner,
elektroner, neutroner, mesoner, positroner,
v-partikler osv. Og av de fleste av disse finnes det
til og med flere sorter.
Av mesoner f. eks. fant inan i 1947 en tung
pi-meson, som meget snart etter sin fødsel i en
atomkjerne går over til en lettere my-meson,
som igjen går over i et elektron pluss et
strålings-kvantum. Dessuten er det nylig funnet at foruten
de vanlige positive og negative mesoner finnes
det et nøytralt meson som simpelthen forvandler
seg til to strålingskvanta og er borte.
Russerne har tidligere bekjentgjort at de har
observert negative protoner, og siste høst ble
samme observasjon bekjentgjort fra et
amerikansk laboratorium. Dette ville bety at det skulle
kunne eksistere en slags "invers" materie — et
slags stoff som når det kom i förbindelse med
stoff av den art vi vanlig omgås, fullstendig
kunne tilintetgjøre både seg selv og tilsvarende
inengde av vanlig stoff — et slags totalt
forsvin-ningsnummer. Hvis det er riktig, håper man å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
