- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 83. 1953 /
944

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 44. 1 december 1953 - Produksjonsteknisk forskning i Norge, av Bernhard Hellern - Strömbrytarknappar blir självlysande

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

944

TEKNISK TIDSKRIFT

allikevel ikke så merkelig i betraktning av at nordmennene
i alminnelighet vel går mer enn amerikanerne. Hvis
gang-hastighet skal gi uttrykk for tempo, som skal gjenspeile
seg i det daglige arbeid på arbeidsstedet, vil vi alltså kunne
si at vi kroppslig ikke skulle ligge tilbake for
amerikanerne. Vi har altså — eller burde ha — de beste
forut-setninger med samme màskinelle utstyr å kunne holde en
like høy produktivitet som den amerikanske industri.

I nær förbindelse med bestemmelsen av den normale
ytelse finnes problemet nødvendig hviletid. PROFO
ar-beider også med denne sak og har i den anledning
fore-tatt en skriftlig undersøkelse ved norske bedrifter for å
finne hva som nyttes av hviletidstillegg, og hvordan disse
nyttes.

Undersøkelsene viste at hviletidstilleggene varierte fra
bedrift til bedrift for samme arbeidsoppgave, og at månge
bedrifter kombinerte hviletidstillegget med tillegget for
personlig behov uten å spesifisere den innbyrdes fordeling.

Det er vår mening å fortsette disse undersøkelser for
også å finne grunnlaget for de tall som anvendes. Av
større betydning er det dog å bestemme hva
hviletidstilleggene bør være, og i den anledning har representanter
fra PROFO besökt Max-Planck Instituttet i Dortmund.
Man har der bl.a. funnet hvilken innflytelse øvelsen og
romtemperaturen har på pulsstigningen.

PROFO har også förbindelse med institusjoner i andre
land med hvilke vi utveksler synsmåter og resultater. Der
hvor det er nødvendig, supplerer vi de oppgaver vi har
mottatt annetsteds fra med egne undersøkelser.

I förbindelse med bestemmelse av arbeidsytelsen basert
på arbeidsstudier er arbeidsstudiemennenes evne til å
företa en riktig vurdering av arbeidernes tempo av
av-gjørende betydning for fastsettelsen av riktige akkorder.
PROFO har arrangert to dagers konferanser for
arbeids-studiemenn i Oslo, Bergen og Stavanger med i alt 100
deltakere. Ved disse konferanser har PROFO latt
deltaker-ne vurdere en rekke amerikanske arbeidsoperasjoner, som
er gjengitt på film med forskjellig tempo. Resultatet av
disse vurderinger viste at de individuelle vurderinger
avvek op til 10 % fra de målte verdier. De gav også uttrykk
for at de som tidligere hadde deltatt i
ytelsesvurderings-kurser var bedre skikket enn de som ikke hadde deltatt i
slike kurser. Det ble også konstatert at
arbeidsstudiemennenes resultater var bedre ved lette operasjoner enn
ved de tyngre arbeidsoperasjoner. Det er tydelig at
arbeids-studiemennene trenger bedre opplæring i ytelsesvurdering,
og at de bør gis anledning til hyppige fellesmøter for
kontroll av egne vurderinger.

Et arbeidsområde som også bør nevnes er det som
ved-rører PROFO’s undersøkelser om arbeidsvurdering ("Job
Evaluation"). PROFO har foretatt en analyse og
sammen-ligning av 18 utenlandske systemer for arbeidsvurdering.
Ut fra denne analyse, og etter at PROFO har deltatt i
inter-nasjonale konferanser om arbeidsvurdering i Genf og i
Bryssel, og dessuten har hatt konferanser om spörsmålet
med institusjoner og andre interesserte i Finnland og
Sverige, har PROFO nå utarbeidet en utredning om saken.

Som nevnt er det forutsetningen at de undersøkelser som
utföres i en spesiell industrigren skal utföres enten for
en gruppe av bedrifter eller for hele bransjen. PROFO
ut-fører ingen undersøkelser for en enkelt bedrift. Hensikten
med denne forholdsregel er at de undersøkelser som
företas av PROFO ikke skal bli en enkelt bedrifts eiendom,
men skal tilflyte månge bedrifter. Jeg skal her nevne noen
eksempler fra undersøkelser som PROFO har foretatt for
industrien:

I samarbeid med Norsk Treteknisk Institutt har PROFO
foretatt undersøkelser av stabling av plank og bord fra
sag. I förbindelse med undersøkelsene er det etter
for-skjellige metoder foretatt arbeidsstudier av arbeidsytelser
og fysisk anstrengelse, slik som denne har gitt seg
uttrykk i pulshastighet og pulsstigning. Under studiet er det
samarbeidet med dr Birger Tvedt for vurderingen av an-

strengelsen og dens tilknytning til arbeidsmetode og
kroppsstilling. Som eksempel på ett av resultatene fra
denne undersøkelse skal det her kun nevnes at vi har
funnet stabletidens avhengighet av dimensjoner og
stable-høyder ved anvendelse av forskjellige stablemetoder. De
tallverdier en herved er kommet frem til kan danne
grunn-lag for beregning av lønnsomhet ved mekanisering.

I tekstilindustrien er der foretatt endel undersøkelser av
spoling, hvorav bl.a. fremgår at maskinens utforming og
plasering og primærspolenes størrelse har en betydelig
innflytelse på produksjonsresultatene.

Av andre fellesundersøkelser som PROFO utfører nå
kan nevnes:

For papirindustrien har vi hatt et oppdrag vedrørende
transport av kubb på et bedriftsområde frem til første
pro-duksjonsprosess. Vi har analysert de forskjellige metoder
som anvendes i dag og pekt på fordeler og mangler. Det
kan nevnes at undersøkelsene har gitt resultater som gjør
det mulig å bestemme totalkostnader for lunning av
tøm-mer ved forskjellige metoder, avhengig av den totale
mengde som blir lunnet per år, heri inkludert
kapitalkostnader, driftskostnader og arbeidslønn. Der er
foretatt sammenligning av metoder for sortering av kubb og
har påvist den mest lønnsomme metode. Vi har videre
funnet det kvantum per år som danner lønnsomhetsgrensen
mellom manuell lunning, delvis manuell og maskinell
lunning og helt mekanisk lunning.

Vi har også et annet oppdrag for papirindustrien, som
gjelder sortering av papir. I dette tilfelle samarbeider
PROFO med Selskapet for Lyskultur for den del av
opp-gaven som knytter seg til belysningen av arbeidsstedet.

I tilknytning til undersøkelsene vedrørende sortering har
PROFO også foretatt en undersøkelse vedrørende
systematisering av feilfinning. Undersøkelsene er utført av en
stipendiat som er bekostet av Skogbrukets og
Skogindu-strienes Forskningsforening.

For skotøyindustrien har PROFO utført et oppdrag som
gjelder nåtlingen. Det er her trukket opp rettningslinjer
for arbeidsbeskrivelser og fagterminologi. Dessuten er det
foretatt arbeidsstudier som gir grunnlag for
sammenlig-ninger av tidsforbruk ved de forskjellige arbeidsmetoder.

Rapporten fra denne undersøkelse er fulgt opp med en
to dagers konferanse mellom representanter fra landets
skofabrikker.

Av andre oppdrag som er under arbeide skal nevnes et
oppdrag for Norske Elektrisitetsverkers Förening,
vedrørende debiteringssystemer og inkassomåter.

For Bergverkenes Landssammenslutning arbeider PROFO
nå med undersøkelser vedrørende vedlikehold, spesielt
systematisering av forebyggende vedlikehold.

Av nye oppdrag som PROFO har mottatt, men som ennå
ikke er påbegynt, kan nevnes et oppdrag for Norges
Byggforskning sinstitutt vedrørende transport og
transportmetoder som nyttes på byggeplassene.

PROFO har også funnet det nødvendig å arrangere
kurser, spesielt innenfor områder som i dag ikke er
tilfreds-stillende løst ved landets undervisningsanstalter. Således
har PROFO arrangert i alt tre bedriftslederkonferanser på
Geilo, hvor der ved hver konferanse deltok fra 20—25
bedriftsledere. Dessuten holdt PROFO et større
bedrifts-ledermøte med foredrag i oktober 1952 i Oslo, hvor det
var 200 deltakere.

De andre kurs som PROFO har arrangert har knyttet
seg til den produksjonstekniske side og har omfattet et
treukers kurs i produksjonsplanlegging og kontroll, et
firedagers kurs i industriell formgivning, et femdagers
kurs i arbeidsvurdering og et tremåneders dagkurs i
ar-beidsstudieteknikk.

Strömbrytarknappar blir självlysande, om man trär på
dem en hylsa av polyeten, innehållande ett
fosforescerande ämne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:37:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1953/0960.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free