- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 85. 1955 /
81

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

8 februari 1955

81

Hvorfor er tungt vann så kostbart?

Professor Jomar Brun, Trondheim

Som kjent spiller tungt vann nå en viktig rolle
i eksperimenter med nyttiggjørelse av
atomenergien og i arbeidet med fremstilling av "kunstige"
radioaktive isotoper. Det er alminnelig kjent at
det nu er uranreaktorer med tungt vann som
moderator i drift på flere steder i verden — f.eks.
både i Sverige og i Norge — og flere er under
bygging eller projektering.

Det blir ofte klaget over at tungt vann er så
kostbart. Det fremholdes — og utvilsomt med
rette — at en eventuell reduksjon i
tungtvanns-prisen ville bety en viktig stimulans for arbeidet
med nyttiggjørelse av kjerneenergien til
praktiske formål.

Salgspris og produsenter

Nu er prisen riktignok gått åtskillig ned i årenes
løp. I 1933 opererte amerikanske produsenter
med en salgspris tilsvarende ca 35 kr/g. Med kr.
menes heretter svenske kröner. Norsk Hydros
salgspris i 1934 dreiet seg om ca 5 kr/g. Etter
krigen har Norsk Hydros pris ifølge
presse-meldinger ligget på vel 1 kr/g. I amerikanske
omkostningsberegninger for reaktorer1 er regnet
med 83 $/lb D20, dvs. tilsvarende 950 kr/kg.
Da en tungtvannsreaktor av den størrelse man
har i Sverige og Norge etter de nuværende priser
inneholder tungt vann for minst 7 Mkr. forstår
man at det tunge vann representerer en ganske
betydelig del av hele reaktorens kostende.

I en artikkel i fagpressen for kort tid siden2 er
antydet hvilken pris man anser som grensen for
bruk av tungt vann til moderator ved produksjon
av "atomkraft" på økonomisk basis. Fra
artikke-len siteres: "The marginal cost for heavy water
for economical production of nuclear power is
thought to be about $ 40/lb." Den tilsvarende
pris i svensk mynt er ca 458 kr/kg.

For tiden vet man med sikkerhet bare om tre
storprodusenter av tungt vann, nemlig U.S.
Ato-mic Energy Commission (Savannah River
Operations), Norsk Hydro-Elektrisk
Kvælstofaktie-selskab och det kanadiske kvelstoffirma
Consolidated Mining & Smelting Co., Trail, R.C. Man
må vel regne med som temmelig sikkert at det
også produseres betydelige kvanta tungt vann i
Russland. Ellers får man inntrykk av at det i en

Föredrag i Kemistsammanslutningen vid KTH den 27 oktober 1954.

546.212.02

rekke land arbeides ivrig med forskjellige
pro-jekter for produksjon av tungt vann.

Nylig så man en pressemelding3 om at
Stor-britannia og New Zealand skulle gå sammen om
bygging av et 10 M£ anlegg i New Zealand for
produksjon av tungt vann i stor målestokk etter
en (angivelig) ny metode som var blitt utviklet
i Storbritannia. Anlegget forutsattes å skulle
ut-nytte billig varmeenergi fra geysirer. I tillegg til
tungt vann ble det ifølge denne melding regnet
med produksjon av 40 000 kW elektrisk energi.
Ellers inneholdt notisen ingen opplysninger om
hva den nye metode går ut på. Man regnet ifølge
pressemeldingen med å kunne produsere tungt
vann till en selvkost av ca 650 kr/kg.

Ifølge en annen pressenotis er det i Frankrike
besluttet å bygge et tungtvannsanlegg for 500
Mfr. i tilslutning til kvelstoffgjødningsfabrikken
i Toulouse.

Elektrolytisk oppkonsentrering

Ifølge undersøkelser foretatt i den senere tid4
ligger D20-innholdet i vanlig overflatevann på
gjennomsnittlig bare ca 0,0164 vekt-%, svarende
til 1 atom deuterium på 6 750 atomer protium.
Deuteriuminnholdet i andre vannstoffholdige
"råstoffer" viser relativt små divergenser fra
dette forhold. Det er først og fremst dette meget
lave innhold som gjør utvinningen av deuterium
resp. tungt vann så kostbar og dessuten der
forhold at de to isotoper er såvidt like i kjemiske
og fysiske egenskaper, at de fleste tenkelige
at-skillelsesmetoder gir svært liten
separasjons-effekt.

Det angis at tre fabrikasjonsmetoder2 ble
benyttet av Manhattan Project under krigen og,
som det heter i artikkelen, "to some extent are
still being used". På grunnlag av denne artikkel
kan man företa følgende gruppering av de
vik-tigste tekniske metoder:

oppkonsentrering av D20 ved fraksjonert
destil-lasjon av vann; metoden ble anvendt ved
"Manhattan Project" under siste krig;

oppkonsentrering ved elektrolyse av vann i
förbindelse med framstilling av elektrolytvannstoff
for ammoniakksyntesen; metoden praktiseres
ved Norsk Hydro og av C M & S, Trail;

ekstraksjon av deuterium ved destillasjon av
flytende vannstoff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Nov 12 16:25:26 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/tektid/1955/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free