Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1957, H. 41 - Dolomitt i oljefyringsanlegg, av Per Bergan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dolomitt i oSjefyringsanlegg
Sivilingeniør Per Bergan, Bergen
Fig. 1. Dosering
riv dolomitt ved
oppslemming i
olje.
I løpel av de siste årene er der publisert en
rekke artikler vedrørende den teoretiske
bak-grunnen for tæringer på røkgassiden, men kun
ganske få har behandlet de praktiske
erfaring-er som er gjort under arbeidet med å
forebygge skadene. Dolomitt har allerede vært
benyttet i flere år i Amerika som inhibitor både
for høy- og lavtemperaturkorrosjon, og er nå
også introdusert i Europa (Tekn. T. 1953 s. 75).
I kjeleanlegg finner en angrep på de ildfaste
föringene i ildstedet og i pipen,
slaggavset-ninger på overheter- og de varmeste
etterhete-flatene, med påfølgende alvorlige
korrosjons-angrep på støpejernet eller stålet, samt
syrenedslag på etterheteflatenes kaldeste områder,
med korrosjon og oppbygging av tykke
be-legg som følge. Slaggavsetningene og belegget
kan i alle deler av systemet bygges opp i så
store mengder at mellomrommet mellom rørene
tettes.
Ansvaret for disse skader ligger i de tyngre
fyringsoljers relativt høye innhold av svovel
og mineralske bestanddeler. De sistnevnte
dan-ner sammen med svovlets
forbrenningsproduk-ter et klebrig og korroderende slagg. Svovlet
selv danner S03, som sammen med vanndamp
danner svovelsyre, og denne kondenseres
delvis på de kaldere etterheteflatene1.
620.197 : 662.94
Høytemperaturkorrosjon
Probleinene med høytemperaturkorrosjon er
ikke så alvorlige ber i Europa, og derför heller
ikke så utforsket som
lavtemperaturkorrosjo-nen. Arbeidet har stort sett gått ut på å finne
motstandsdyktige materialer, metoder for å
fjerne skadelige bestanddeler i asken, høvelige
askefortynnere som vil senke det prosentvise
innhold av skadelige bestanddeler i
avsetning-ene, inhibitorer som vil svekke de enkelte
askekomponenters skadevirkning, og på å finne
tilsatsmidler som vil heve slaggets
sintrings-temperatur.
En rekke ildfaste materialer er prøvd som
askefortvnningsmidler, og likeledes krom,
magnesium, barium, kalsium og
aluminiumforbin-delser som i tillegg påvirker slaggets
sintrings-temperatur. A1203, MgO, CaO og dolomitt
Ca-Mg(C03)2 har alle gitt relativt gode
resultater. Alumina og dolomitt er mest utforsket,
og av disse har dolomitt gitt størst fordeler
både resultatmessig og økonomisk.
Dolomitt er et naturlig forekommende
dob-beltkarbonat av magnesium og kalsium, og
støkiometrisk skal det inneholde 54,35 % CaC03
og 45,65 % MgC03. Som regel inneholder det
dog mer CaC03. Dobbeltkarbonatet byr på en
rekke fordeler fremfor enkeltkarbonatene. Etter
at C02 har unnveket, smelter ikke oksydene
som dannes under forbrenningen før over
2 600°C, men gir en kjerne for
slaggavsetningene. Normalt danner CaO belegg, men i
dolomitt blir dette forhindret av tilstedeværelsen
av MgO, som ikke danner hårde avleiringer, og
således får en samtidig utnyttet kalsiumets
alkaliske egenskaper. En har funnet at ved en
olje som normalt gir et hårdt og korroderende
slagg inneholdende ca 58 % Na2S04 og K2S04,
9 % V205, 12 % MgS04 og CaSO,, 7 % CaÖ og
1 % MgO heves, etter tilsetning av dolomitt i
en mengde som tilsvarer innholdet av aske,
sintringstemperaturen på slagget til over de
farlige grensene, og gir løse, pulverformige
avsetninger inneholdende bare ca 18 % Na2S04
og K2S04 og 5 % V205, mens innholdet av de
TEKNISK TIDSKRIFT 1957 981
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
