Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1960, H. 41 - Spesialskip for transport av kondensert gass, av Egil Abrahamsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skårslagseighet
kgm/cm2
30
Fig. 3. Slagseighetsverdier i avhengighet av provetemperaturen for et
austenittisk stål av type ASTM 304 L med sammensetning som vist i
tabell 2.
sert raateriale med 9 % Ni, fig. 2. Både
flyte-grense og bruddgrense vokser ved lavere
temperatur. Også E-modul og utmatningsfasthet
har en voksende tendens for metalliske
materialer ved lavere temperaturer.
Rustfrie og austenittiske stål (f.eks. 18-8 stål
av type ASTM 304 L, tabell 2) viser ikke
övergång til sprøbrudd selv ved så lave
temperaturer som —250° C, fig. 3.
De nevnte materialer er godt sveisbare med
metallbuesveising eller med
nøytralgasssvei-sing, og fasthetsegenskaper samt slagseighet i
sveiseforbindelsene er god, fig. 4.
Om varmebehandling skal företas eller må
forbys avhenger av mengden av legeringsemner
og fremstillingsprosedyren, idet austenittiske
stål vil kunne få en kvalitetsforringelse ved en
Skarsiagseighet
kgn
18
16
ft
12
10
Prøvetemperatur
Fig. A. Slagseighet i og i nærheten av sveisesonen i et stål med 3,5 "lo Ni
i avhengighet av provetemperaturen37. Platemateriutet var normalisert
far sveising og spenningsglødet etterpå. Prøvene ble utfart med Charpg
nøkkelhull-skår.
varmebehandling som følge av at
kromkarbider utskilles på korngrensene ved en
varmebehandling.
Stål med 2Vi %, SV2 % og 9 % Ni ser ut til å
kunne benyttes med rimelig sikkerhet uten
et-terfølgende spenningsglødning, forutsatt at
stålene er blitt normalisert og anløpet før
sveisingen.
Den termiske utvidelse for stål og specielt for
stål med økende Ni-gehalt er mindre enn for
ikke-jern-metaller. Dette har betydning for den
konstruktive løsning av opplagringsproblemet,
for isolasjonssystemet etc. Således skal vi
mer-ke oss at den termiske utvidelse for aluminium
er bortimot dobbelt så stor som for et 9 %
Ni-stål.
Ved valg av materialer for tanker og tankers
fundamenter bør man også ta hensyn til en
eventuell brannfare. Lettsmeltelige metaller
bør bare brukes på steder hvor de under en
eventuell brann kan kjøles av tankenes
inn-hold, eller de bør isoleres med ikke brennbart
isolasjon eller beskyttes på annen måte.
Aluminium som tankmateriale
Omfattende forskningsarbeider har vært utført
for å klarlegge de egenskaper de forskjellige
aluminiumslegeringer og deres
sveiseforbindel-ser har ved lave temperaturer. Som for alle
metaller vokser de forskjellige fasthetstall som
hårdhet, bruddstyrke, utmatningsfasthet og
elastisitetsgrense noe ved lavere temperaturer
samtidig som forlengelsen reduseres.
De best egnede aluminiumslegeringer ser ut
til å være slike som har 3,5 % til 5 %
magne-sium-tilsetning, f.eks. legeringen NP 5/6 etter
British Standard 1 477, eller serie U S 5 000,
f.eks. 5 456. Tomlinson og Jackson (1958)
un-dersøkte2 spesielt sveiseforbindelsens
egenskaper med fasthetsprøver på legeringer av type
NP 5/6 ved temperaturer ned til —190°C
(fly-tende nitrogen). En del av prøvene ble gjort
med argon-sveiste prøvestykker. Tomlinson og
Jackson fant matte, fibrøse brudd også ved de
laveste temperaturer. Selv om de kunne påvise
enkelte brudd som forplantet seg uten ytre
energitilførsel, konkluderer de med at risikoen
for dette er liten.
Durham (1958) undersøkte3 spesielt
fasthets-egenskapene for utpresset materiale av
legeringer NE 5 M og HE 9 WP i 8 mm tykkelse ved
temperaturer ned til —196°C ved hjelp av
strekkprøver og den såkalte "Navy tear test".
Tabell 2. Sammensetning av stål av type ASTM
304 L
Kullstoff, max ............................................0,030
Mangan, max ............................................2,000
Fosfor, max ................................................0.045
Svovel, max ................................................0,030
Silicium, max ............................................1,000
Krom ............................................................18,00—20.00
Nikkel ..........................................................8,00—12,00
TEKN I SK TIDSKRIFT 1960 H. 42 27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
