Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1960, H. 41 - Spesialskip for transport av kondensert gass, av Egil Abrahamsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den sistnevnte prøve gir et begrep om
materialets motstånd mot sprekk-forplantning.
Durham konkluderer med at sprekker ikke ble
dannet lettere eller forplantet seg ved lavere
energitilførsel ved —196°C enn ved
romtemperatur.
Sawkill og James (1958) gjennomførte4 en
"serie "Navy tear test" på en aluminiumslegering
av type NP 5/6 —M, med og uten sveis i
tyk-kelse 10 mm og 19 mm. De fant at materialet
ikke var mer skårfølsomt ved —196°C enn ved
romtemperatur. Dette gjaldt både
grunnmate-rialet og materialet i sveis med overgangssone.
De fant heller ikke noen endring av
sprekkfor-plantningsenergien med temperaturen for
strekk i valseretningen, mens energien på tvers
av valseretningen ble merkbart redusert ved
lavere temperaturer. Forfatterne anså ikke
dette fenomen for alvorlig, idet materialet fortsatt
fremviste høye energiverdier og bra duktilitet.
Endelig skal vi omtale de forsøk som Lismer
(1958) gjennomførte5 på aluminiumlegeringer
av type NP5/6, NE 5 M, U S 5 083 og 5 356 og
HE9WP, de fleste i 19 mm tvkkelse. En del
sveiste prøver ble utført med dobbeltsidig
ar-gon-buesveising og tilsatsmaterialer av kvalitet
NG 5 og NG 6 ble også utført, med og uten
til-siktede sveisefeil. Prøvene viste at
strekkfast-heten i sveisematerialet ble redusert med 25 %
■—30 % i forhold til strekkfastheten i
grunn-materialet ved —150° C. Sveis i materiale med
4,8 % Mg var relativt sterkere enn sveis i en
legering med 3,8 % Mg.
Energiverdiene for start og forplantning av
sprekker var vesentlig lavere for sveist
materiale enn for grunnmaterialet, og som en kunne
vente førte oksydfilmer i sveisene til en
merk-bar reduksjon i energien for
sprekkforplant-ning.
0 X
Temperatur
Temperatur
Fig. 5. Fasthet i avhengighet av temperaturen for
forskejllige aluminiumlegeringen" ved "Navy tear
test", øverst bruddlast, nederst total bruddenergi.
Tabell 3. Lineær termisk utvidelseskoeffisient
for metaller for bruk ved lave temperaturer
Temperatur °C x 10"°
Aluminium1 ......... — 191 til + 16 18,35
+ 20 25,5
Bly1 ................ — 183 til + 14 27,08
+ 18 til + 100 29,4
Kobber ............. — 191 til + 16 14,09
elektrolytisk1 ....... + 25 til + 100 16,8
Kobber, elektrolytisk2 . + 20 til + 300 19,6
Ni-stål3, 3,5 «/o ...... — 18 til + 93 11,07
Ni-stål3, 9 «/o ........ romtemperatur 10,44
— 185 til — 18 9,54
— 185 til + 93 10,07
— 185 7,2
18-8-ståF’ ............ romtemperatur 15,8
— 185 til + 21 13,1
+ 25 til + 537 18
— 185 10,6
1 Handbook of Chemistry and Pliysics 37 (1955).
2 Engineering Materials Ilandbook 1958.
3 Mounce: Steels for the containment of liquefied gas cargoes.
SNAME 1959.
Forfatterne fant ikke at de forskjellige typer
av brudd indikerte tendenser til sprøbrudd,
selv om tegn på det velkjente pilspissmønster
fantes i en del bruddflater ved —150°C.
De fleste av de undersøkte materialer så ut til
å kunne ta opp et maksimum av energi ved
—150°C (fig. 5).
Krav til materialets seighet
Det er vanskelig å unngå enhver lokal defekt i
pläter og sveiser i de forskjellige
konstruksjons-detaljer hvor feil gir spenningskonsentrasjoner
på toppen av de som skyldes detaljenes
geometri. Selv om man gjennomfører den strengeste
kontroll med konstruksjonsdetaljer, materialer,
sveis, og arbeidsutførelse forøvrig og — om
dette er gunstig for det anvendte materiale —
varmebehandler den ferdige konstruksjon i
størst mulig utstrekning, må vi regne med
mu-ligheten for en kombinasjon av uheldige
om-stendigheter som kan starte en liten sprekk. Er
konstruksjonen da sprø, vil sprekken forplante
seg meget raskt uten synderlig plastisk
defor-masjon i materialet, selv om materialspen-
1128 TEKNISK TIDSKRIFT 1 960 H. 41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
