- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 12te Årgang. 1894 /
158

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - No. 18. 4 mai 1894 - Endnu lidt om huse af granit, af Hans Reusch - Amtsingeniørposten i Akershus - Hussoppen (Merulius lacrimans)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

158

TEKNISK UGEBLAD.

4 mai 1894

tror ikke, at det er al Kristianiagraniten som er
porøs, men kun en del af den; de andre gramtiske
stenarter, som anvendes her (sten fra Fredriksstad,
Fredrikshald, Drammensfjorden, Tønsberg- og
Lanrvikegnen o. s. v.) er såvidt erfaret, alle tætte.
En af Sveriges største autoriteter på
stenindustriens område, statsgeologen Hjalmar
Lund-bohm, har på opfordring havt den godhed at sende
mig følgende udtalelser:

"Att bekladnad af granit skulle, tillfoljd af sin
genomtrånglighet for vatten forstora det bakom varande
tegelmurverket ar nogot som jag aldrig hort talas om. Men
om detta vore fallet, så skulle sandsten, anvånd på samma
satt, ha en annu sorgligare effekt, ty åtminstone vissa
varieteter af den senare bergarten aro mycket porosa.
Exempelvis kan jag nanum att sandstenen f ran Motala absorberer
ca. 2.5 %, sandsten från Roslagen 3.4 % och sandsten från
Gotland 6 °/o af sin egen vigt, då den nedlagges i vatten;
hos en del undersokta svenske graniter var
absorhtionsfor-mågan 0.02 å 0.04 % efter 90 timmar; hos Ofotens mannor
0.5 %. De ofvan nåmde sandstenarne anvåndas har for
bekladnad utan någon som helst fruktan.

Har i Stockholm anvandas granit liksom kalksten och
sandsten endast fo’r yttre bekladnad af tegelmurar och deraf
har mig veterligen icke forsports någan som helst olågenhet.
I midten af 1880 talet, uppforde Aktiebolaget "Skandia" ett
stort och dyrbart hus (invid Stockholms slott), hvars tranne
hufvudfasader helt och hållet bekladdes med finkornig granit
från Bohuslån, medan murverket i ofrigt bestod af tegel. Jag
har forfrågat mig hos en af tjenstemannen i bolaget, hvilken

forklarat, att man icke alls haft någon olågenhet af fukt,
nåstan mindre trodde han an i andra hus.

Emellertid bor vissa forsigtighetsmått iakttagas. Vid
teaterbyggnaden hårstades, hvilkens bottenvåning beklådas
med granit, isolerar man granitblocken från tegelmurverket
genom en ca. 3 centimeter tjock cement- eller betonfog, d. v. s.
de i muren instickande åndorne af granitblocken omklådas
helt och hållet med cement. Dessutom lågges ett
isolerings-skikt afvanpå grundmurarne, innan huset uppfores.

Iakttagas liknande forsigtighetsmått och uppforas
bygg-naderna i ofrigt omsorgsfullt, så behofver man enligt min
åsigt, och den delas af erfarne arkitekter hår, icke att befara
någan ovanlig fuktning i hus som åro beklådda med granit.

Behofvas uttalanden från några af våra arkitekter så
torde sådana lått kunna erhållas."

Spørgsmålet om granits ringe ildbestandighed
tror jeg er af liden praktisk betydning; det
afholder vel neppe nogen fra at anvende dette
udmærkede materiale; i vore og andre steders
bygningsregler indeholdes der indskrænkninger for
anvendelsen af granitiske bergarter i bygningers
bærende dele; disse regler er vistnok fuldstændig
betryggende. Hr. Limdbolim udtaler herom noget
nær det samme, som jeg ved en tidligere
leilig-hed har fremført:

"Det år sant att graniten icke år eldfast utan tvårtom
forstores ganska hastigt vid upphettning. Vid stårkere
upp-hettning, såsom vid eldsvadar, forstores emellertid åfven annat
murverk (ehuru må h an da i mindre grad)."

Amtsingeniørposten i Akershus.

For vel et år siden skeede der en
henvendelse fra Ingeniør- og Arkitekt-foreningen til
amtmanden i Akershus angående
amtsingeniørposter besættelse på grundlag af den nye
ordning, med sammenslutning af statens og amtets
veivæsen. Senere er en ny amtsingeniør bleven
ansat, men på de gamle vilkår.
Sammenslut-ningsordningen synes at være ganske henlagt.
Det er ingenlunde meningen at anke mod at ved-

kommende ingeniør er bleven valgt for stillingen,
men det er berettiget i det heles interesse og vel
også i den ansatte amtsingeniør, at undre sig
over hvorfor intet er bleven gjort for i lighed
med hvad der har fundet sted i andre amter
også at indføre den nye ordning i Akershus, hvor
forholdene mere end i noget andet amt, synes
egnede derfor.

Hussoppen. (Merulius låcrimans).

(Efter Deutsche Bauztg.)

Det er sikkert, at trods det tiltagende
forbrug af jern istedetfor træ, dette dog ikke vil
blive fortrængt, men også i fremtiden finde
rigelig anvendelse og altid forblive et uvurderligt
by gningsmaterial.

Trods anvendelsen af jern, har forbruget af

træ tiltaget og da træet ikke vokser i samme
forhold, som forbruget stiger, medens hussoppen
alene er årsag til et stort forbrug og millioner
kroner ved den gå tabt, så bør man anvende
større omsorg på behandlingen og beskyttelsen af
bygningstræværk. Ved de talrige og forskjellig-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:48:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1894/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free