- Project Runeberg -  Thorvaldsen og hans Kunst /
77

(1889) [MARC] Author: Martin Hammerich
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Personlige Forhold. 77

hvad han selv gjør, og en Kone ikke mindre. Thor-
valdsen kimde, uden at forarge Nogen, gaae paa Gaden
til og fra mGstedet i sin simple blaae Frakke, med
fin store Htmd og med en blød Leerkugle, som han tril-
lede mellem Fingrene, altid tilfods. Han holdt ikke
Kjøretøj, heller ikke Palads, skjøndt han nu var en stor
og en rig Mand; heller ikke Tjenerskab: han levede paa
Rejsefod eller som en studerende Kunstner, boede til Leje
og var sin egen Tjener. Derfor var han ogsaa sin egen
Herre.

Om Aftenen var han snart i de glimrende Sel-
skaber, helst hvor der var smuk Sang at høre, snart søgte
han hos en af Byens Smaavaerter og sad, med sin Pibe
i Mrmden, i Skjortecermer, enten i Gjæstestuen, som
gjerne er Kjøkken tillige, eller i en sval Løvhytte udenfor,
sammen med de danske Kunstnere: vore Malere ikke
mindre end Billedhuggere havde især dengang for Skik,
naar de kom udenlands, at søge friste Indtryk af Natur
og Folkeliv og as Kunstens Mønstre og søge dem i sta-
lien, mest i Rom, istedenfor at tage til Malerskoler i
Tydskland eller Frankrig. Foruden danske Kunstnere var
der ogsaa svenske at mødes med og mange tydske: de
holdt dengang sammen alle og morede hverandre med
Spøg og Musik. Thorvaldsen var foruden den Betyde-
ligste og den Beromteste ogsaa en af de Hyggeligste at
sidde med; han hørte hellere end han talte, hørte op-
mærksom til, og yttrede han Noget, var det gjerne en
sund Dom, kort og ligefrem udtrykt, eller en Skjemt,
der uumtrede saa meget mere, som den blev sagt med det
alvorligste Ansigt. Gjorde de ved Bortgangen en Omvej
i Maaneskin til Pederspladsen eller til Ruiner af Oldtids
Mmdesmrerker, var han med, og havde de en Guitär,
var det undertiden ham, der lod Strengene tone i de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:06:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/thorvalds/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free