Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 2, 1 febr. 1934 - Händelser och spörsmål - Budgeten - Norsk kriseplan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Händelser och sporsmål 113
ivttdet. Några svårigheter att göra nya betydande lån lara näppeligen
föreligga. Räntesatserna befinna sig alltjämt i sjungande, vilket visar den
goda kapitaltillgången. Ur den synpunkten synas därför några:
svårigheter för budgeten icke behöva uppstå.
Norsk kriseplan. I Norge som i1 Danmark og Sverige er det den
økonomiske krise, slik den gir sig uttrykk i
omfattende arbeidsløshet, i gjelstrykk og manglende lønnsomhet i! jordbruk,
skogbruk og fiskeri, som overskygger alle andre problemer i det
politiske liv. Av en samlet befolkning på 2.8 müllioner er mellem 160,000
og 170,000 arbeidsledige, mens andre tusener arbeider på kmskrenket
tid. Da vi ikke har noen offentlig arbeidsløshetsforsikring og f ägor
ga-nisasjonens offentlig understøttede arbeidslediighetskasser er lite utbygd,
er de fleste arbeidsløse henvist til kommunal forsorgsunderstøttelse.
Over 130,000 hovedpersoner, med familier omkr. 490,000 personer, er
fbrsorgsunderstøttet. De over 50 millidner kr. årlig som kreves til dette
er en knugende byrde for kommunene, som dessuten sleper på en gjeld
som er mer enn seksdoblet siden 1914. Jordbrukets samlede gjeldsbyrde
er fordobiet i samme tidsrum, mens prisene på de viktigste
jordbruksprodukter ikke ligger vesentlig over førkrigsnivået. Jordbruksproduktenes
bytteverdi överfor de tekniske produksjonsmidler ligger 13 o/o, overfor
forbruksartikler 29 o/o og overfor arbeidslønnen 28 o/o lavere enn før
krigen. For store deler av jordbruks- og fiskerbefolkningen ligger
levestandarden lavere enn for selv dårlig lønnede grupper av industriarbeidere.
Overfor denne situasjon har Det norske Arbeiderparti i de senere år
kjempet for en krisepolitikk som tar sikte på å hjelpe de hardest ramte
gruppene, de arbeidsløse og de brede Iag av befolkningen på
landsbygden gjennem tiltak fra statens side, og på å knytte disse
befolkningsgrupper til arbeiderbevegelsen. På denne krisepolitikken vant partiet
sin store valgseir i oktober 1933, og greide å slå tilbake de tilløp til
fascistiske partidannelser som forsøkte å spekulere i den desperasjon
krisen var iferd med å skape. Kampen står nu om Arbeiderpartiet skal få
slippe til og selv gjennemføre sin kriisepolitikk i regjeringsstilling.
Umiddelbart efter valget krevde partiet, som var rykket frem til 69 av
stortingets 150 mandater på bekostning av alle de borgerlige partier, å få
regjeringsmakten straks. Det blev avvist som stridende mot norsk
for-fatningspraksis. Arbejderpartiet har derefter utformet sin kriseplan i
enkeltheter, ut fra den endrede politiske situasjon, og lagt den frem som!
grunnlag for sitt fornyede krav ont å få regjeringen.
Planen tar sikte på gjennem statstiltak å sette igang en motkonjunktur,
og samtidig å legge tilrette, visse organisatoriske forutsetninger for en
planøkonomisk ledelse av landets næringsliv. Foruten direkte bevilgninger
på tilsammen 140 mill. kr. utover det løpende budgett på 373.5 mill.
kr., fordelt med 42.4 mill. til utvidet offentlig arbeidsdrift, 23 mill. til
direkte bekjempelse av arbeidsledigheten, 6.5 mill. til senkning av alders^
grensen i statstjenesten, 17 mill. til rentelettelser og gjeldsopgjør, 12
mill. til vanskelig stilte kommuner, 27 mill. til støtte for jordbruk,
skogbruk og fiske, 10 mill. til støtte for industrien og 2 (mill. til boligbygging,
8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
