Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 3, 28 febr. 1934 - Håkon Meyer: Marsjen mot makten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Men ikke bare von Papen — langt mere junkerne hadde i denne
tiden erobret von Hindenburg. Selv gammel landjunker av fattig
lavadel hadde han stått utenfor den høiere junkerkreds hele sitt liv.
For få år siden fikk han gjennem en nasjonalinnsamling sitt gamle
familiegods Neudeck til odel og eie, gjeldsfritt blev det overført
til hans søn og adjutant oberst Oscar von Hindenburg — uten
arveskatt, uten gaveskatt. Til dette blev det i denne perioden føiet
yderligere to godser. Formen var den samme. Storgodseierne trakk ham
inn i sin kreds og den gamle blev virkelig en av deres. Ut fra den
enkleste utnyttelse av den teori som ligger til grund for marxistisk
opfatning, erobret de, ved så primitive midler, presidenten og gav
hans konservative opfatning den utdypning som gjorde ham sikker
i den avgjørende tid.
von Hindenburg krevde bare ett: alt skulde skje i lovlige former.
von Papen kom tilbake. Han hadde forenet gruppene og styrtet
nu intriganten von Schleicher. Han hadde "erobret" Hitler og
gjennem ham den mektige nazistiske maktgruppe, von Hindenburg likte
ikke Hitler, men hadde heller ikke likt alle de opkomlinger som
hadde trampet i Palatset siden 1918. Han godtokk ham. von Papen
bragte Hugenberg inn — dermed den konservative finans,
industrikapital, von Papen overtokk selv vicekanzlerstillingen og nu blev
han opfattet som junkernes mann. von Papen erobret Palatset og
sørget for at dette var tilfreds. Han var meglingsmannen. Så bragte
han Seldte inn og fikk Stålhjelmen med. Utenfor en slik
maktalliance kunde Riksværnets leder ikke opta en maktkamp alene. Og
så var kreftene forenet. Alle de konservative og reaksjonære
krefter. Og så var Hitler kommet til makten.
På dette intrigespill skaptes myten om nazismens heroiske kamp
om statsmakten og om den ubøilige og uforsonlige fører som tilsisst
overvandt dem alle.
Når historien engang skal søke tilbunds efter hvad der faktisk
foregikk i denne tiden vil den finde en fortelling om hvordan det
lyktes de renkapitalistiske maktgrupper å skjalte ut arbeiderklassen
og de organer hvor den kunde hevde sig. Og den vil finde de menn,
som stod i spissen da det gjaldt om å forene disse renkapitalistiske
maktgrupper til en, samlet regjering — foreningen av Hitler,
Hugenberg, von Papen, Seldte, oberst von Hindenburg og rikspresidenten.
Denne fremstilling bygger ikke minst på en brosjyre, utgitt av en
tysk officer, også översatt til svensk under titeln: "Hitler, erövraren".
Han slutter den med en kort beretning om en av von Hindenburgs
forfedre, major von Beneckendorff und von Hindenburg, som
dømtes til døden fordi han i året 1806 uten sværdslag overgav festningen
Spandau til franskmennene.
Ikke Hitlers heroiske kamp, men von Hindenburgs overgivelse av
festningen Tyskland uten sværdslag var årsaken til dannelsen av den
første regjering Hitler.
Så fulgte valgene i mars — "lovlige valg". Så fulgte — altsammen
i lovlige former! — ophevelsen av forfatningen og innførelsen av det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
