Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - N:r 9, 30 aug. 1934 - Håkon Meyer: Tyskland og Europa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
revisjon av den tyske rett og Gøringsplanen mot anbeidsledigheten førte
atter tusener fra byen ut i landet til arbeide og brød. Det skjedde,
skjedde og skjedde noe hver dag og man kunde forstå hvor rasende,
intenst optatt av disse ting førerne var. Desuten var der førerdag i
Flensburg og i Tyskland er der forøvrig en eller annen form for
førermøte nessten hver dag. Og så var atpå til kongen av Siam der
og skulde mottas av dem allesammen. —
Alle disse ting beskjeftiget pressen. Hvad der egentlig skjedde
efter 30 juni visste tyskerne lite om. I den første uke efter denne
uhyggelige dag bragte neppe en tysk avis noen faktisk meddelelse
om det skjedde. Inntil 8 juli hadde berlineravisene ingen andre
lister over dødsoffrene enn den, der innclusive general v. Schleicher
og hans kone, omfattet 10 navn. Først 8 juli skrev "Berliner
Tageblatt" i en kraftig artikel der tilbakeviste sensasjonsjournalistenes
motbydlige virksomhet i utlandet: "Tilltross for at det er kjendt, at
tallet på de skudte høiforredere ennu ligger under 50, blåses der
fullstendig groteske fantasitall ut i verden." — På det tidpunkt
befandt verdenspressen sig på ca. 400!
Tyskerne visste ikke hvad der var skjedd i Tyskland. Utlandet
visste det altfor godt, det visste det gjennem journalister som bare
blev foret med rykter og som ikke vek tilbake for noen av dem.
Det visste at der hersket en redselsperiode i landet, som skapte og
måtte skape den dypeste avsky overfor Tyskland i utlandets øine.
Det var en grådig "Stimmungsmache", som Tyskland selv bidrog til
ved planmessig å tilbakeholde all offentliggjørelse av fakta, av
kjensgjerninger. Ennu en måned efter forelå ingen faktisk opgave over de
drepte. Man måtte holde sig til Hitlers tale den 13 juli, 76 offre.
Det er neppe noen som tror at tallet er endelig.
Den groteske situasjon, folkets absolutte uvidenhet og dets
fullstendige ro i Tyskland —og utlandet som fores med sensasjonsrykter
og betrakter det tyske folk som umiddelbart medskyldig i barbariske
tilstande, den er karakteristisk for hvordan til to sider en presse
benyttes til å drepe den gjensidige forståelse mellem folkene.
Tyskerne begriper ikke riktig hvad ondt de gjør og de kan ikke ta et
umiddelbart ansvar for sine føreres handlinger, de vet knapt nokk
om dem. Utlandet begriper ikke hvorfor ikke det tyske folk setter
sig til motverge mot en slik barbarisering. Siden verdenskrigens
dager har utlandet ikke betraktet Tyskland med mere fientlige øine
enn i juli 1934.
Dette er den stemningsmessige bakgrund for den tyskfientlige
politikk som i løpet av juli 1934 nådde resultater, som man noen uker
i forveien skulde ha forsverget var mulige. Kanskje hadde den heller
ikke i denne utstrekning vært mulig, hvis ikke kretsen av tyske ledere
hadde vært så umåtelig optatt av det brennende indre problem og hvis
ikke de atter igjen hadde begått den gamle tyske feil i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
